Mus - ofte stilte spørsmål (FAQ)

Musegift har i lang tid vært forbudt for privatpersoner. Skadedyrfirmaer kan fortsatt bruke musegift i viss utstrekning, men det er nå strengt begrenset når det gjelder mengde, karenstid, krav til etterkontroll osv.

Det vanligste for bekjempelse av mus er å bruke ulike typer musefeller. Alt fra enkle klappfeller til levendefangstfeller eller mer avanserte automatiske elektriske feller eller CO2-feller brukes. For at fangstredskapet skal være tillatt, må det være godkjent av relevante myndigheter (som Miljødirektoratet i Norge), noe som sikrer at dyret avlives på en human måte. Levendefangstfeller må kontrolleres for fangst hver 6. time, noe som har gjort dem mindre praktiske og populære i musebekjempelse.

Noe som ikke direkte er bekjempelse, men som har økt i popularitet og er effektivt for å slippe mus, er gnagersikring og tetting av utsatte bygninger. Det finnes ulike smarte produkter for å hindre mus i å ta seg inn i bygninger, noe som gjør at man slipper både mus og bekjempelse. Husk at musesikring helst bør utføres i sommerhalvåret før musene har tatt seg inn i objektet som skal tettes.

Mus som har tatt seg inn i hus kan gnage i stykker møbler, materialer og annen eiendom, forurensne matvarer med avføringen sin, spre smitte og til og med gnage på strømkabler som igjen kan føre til brann. Med andre ord kan musene skape omfattende skader i hjemmet. Det er derfor viktig å få bort mus fra huset så raskt som mulig.

Ja. Skadefelling av mus kan i visse tilfeller bedrives på eget initiativ, forutsatt at våpenet oppfyller kravene til kaliber og utgangshastighet, og selvfølgelig at den som utfører jakten har gyldig våpenlisens. Øvrige krav i viltloven for å drive jakt må også overholdes.

Mus lokkes til matvarer som inneholder mye fett, protein og sukker. Av praktiske grunner bør åten i musefeller helst være klissete, slik at musene ikke lett kan fjerne den fra fellen uten at den utløses. For eksempel er peanøttsmør eller nøttekrem gode lokkemidler for mus. Et triks er å blande inn noe musene på stedet allerede spiser og har fått smaken på, slik at de raskere tør å prøve åten. Hvis musene for eksempel har spist fuglefrø fra fuglebrettet, kan du blande frø i peanøttsmøret. Et annet tips er å ikke bruke for mye åte i musefeller, og å plassere små mengder ved fellens begynnelse/inngang for å lokke musen inn.

Det beste er å bruke hansker som er "vasket i jord", det vil si som er gnidd i jord når du håndterer både musefelle og åte. Bruk helst et redskap (for eksempel en q-tip eller skje) for å påføre åten. Dette maskerer menneskelige duftspor med dufter som er mer kjente og trygge for mus, noe som øker sjansen for at de går i fellen.

Mus beveger seg helst langs vegger, rør eller andre faste gjenstander, da dette gir dem beskyttelse mot rovdyr. Derfor bør musefeller plasseres langs en vegg. Du bør også lete etter musestier for å plassere fellen riktig. Se etter spor etter mus for å lokalisere stien.

Ja, mus kan spre sykdommer og innebærer derfor en helserisiko for mennesker. Mus sprer blant annet musepest og harepest direkte til mennesker ved kontakt med mus eller deres avføring. Mus sprer også TBE og borreliose indirekte via flått. Ved utilsiktet kontakt med en mus bør du vaske hendene grundig. Også ved rengjøring etter et museangrep bør du være forsiktig og helst bruke munnbind og hansker.

Ja, du bør unngå kontakt med levende eller døde mus da de kan overføre bakterier, virus og parasitter. Ved utilsiktet kontakt med en mus bør du vaske hendene grundig. Ved rengjøring etter museangrep bør du være forsiktig og bruke verneutstyr som hansker. Det er uvanlig å bli alvorlig syk etter kontakt med mus, men det forekommer.

Samtlige matvarer som mus har kommet i kontakt med, eller som kan ha blitt forurenset av musebæsj, bør kastes. Det er alltid en risiko for at patogener (virus eller bakterier) finnes i maten og smitter den som spiser den. Små partikler fra urin eller avføring som ikke kan ses med det blotte øye kan være nok til å spre smitte.

Det er veldig vanskelig å skremme bort mus som har etablert seg på et sted hvis de har tilgang til ly og føde. Ultralyd og lignende museskremsler fungerer av og til, men hvor bra det fungerer avhenger av hvor attraktivt stedet er og hvilke alternativer musene har. Mus tåler både skremsel og risiko hvis alternativet er kulde og mangel på mat. Vi anbefaler alltid å kombinere skremsler med feller for å bli kvitt musene raskere og mer langsiktig.

Mus søker seg inn i hus enten på jakt etter føde eller for ly og varme. I vinterhalvåret (oktober-mars) er det vanlig at mus tar seg inn i hus og bosetter seg for sesongen.

En musehunn får 4-6 kull med avkom årlig og ca. 4-6 unger per kull. Dette betyr at en mus får 16-36 unger per år. Disse blir igjen kjønnsmodne etter bare en drøy måned. Under gunstige forhold formerer mus seg veldig raskt og kan øke fra to mus til hundrevis i løpet av et år. Likevel begrenser rovdyr og mattilgang antallet i naturen.

Musebæsj har en oval form og er 6-10 mm lang avhengig av museart. Mus sprer ofte avføringen sin langs musestiene sine, der de finner mat og oppholder seg.

Lyd er ofte det første tegnet på at mus har flyttet inn. Mus som beveger seg i vegger eller på loftet gir ofte fra seg krafsende lyder og pipelyder. Mus er generelt aktive om natten, ved demring eller skumring. Hvis du tror du har mus i huset, kan du av og til lukte det; musenes urin gir en sterk lukt av ammoniakk.

Mus er utmerkede klatrere som kan klatre vertikalt både opp og ned vegger. De foretrekker grove underlag der de får grep med klørne, men klarer vertikal klatring i f.eks. nedløpsrør og kan også klatre på smale avsatser eller på kabler og ledninger.

Noen tror at mus kan hoppe flere meter opp i luften, men det stemmer heldigvis ikke. Mus kan hoppe noen desimeter rett opp.

Mus har en sensitiv luktesans og påvirkes av dufter. For eksempel kan de unngå en musefelle med menneskelukt. Men sterke dufter som hvitløk, eddik eller einerbusk vil sjelden skremme bort mus permanent fra et sted de ønsker å være hvis det er tilgang på mat og varme.

De fleste kjerringråd bygger på å bruke noe "naturlig" man har hjemme for å holde mus unna, som kaffegrut eller teposer. I beste fall fungerer de ikke, og i verste fall gjør de musene mer nysgjerrige eller gir dem mat. Noen ganger sammenfaller kjerringråd med virkeligheten, for eksempel bruk av einerbusk. Mus er sensitive rundt øyne og ører, og de stikkende nålene fungerer som en barriere på samme måte som en musebørste. Men einer er organisk og egner seg dårlig til permanent sikring da det brytes ned over tid.

I prinsippet kan alle dyr, inkludert mus, bite eller klore i stressede eller truende situasjoner. Mus kan bite gjennom huden slik at det blør, men det er veldig uvanlig. Hvis du blir bitt av en mus, bør du vaske såret umiddelbart og søke legehjelp ved behov.