Fluer: Den ultimate guiden

Fluer i maten, fluer i taket, flueskitt i vinduer. Mange irriterer seg på fluene som invaderer våre hjem om sommeren. Det blir ikke bedre av at fluer også er den vanligste årsaken til matforgiftninger på våre uteserveringer. Vår guide lærer deg mer om fluer, og viser deg hva du kan gjøre for å slippe dem.

Innhold:

1. Kort om fluer
2. Fluer og sykdommer
3. Slik vet du om du har problem med fluer
4. Slik bekjemper du fluer 
5. Mer fakta om fluer

Kort om fluer

De vanligste flueartene i Norge er husfluer, spyfluer, loftsfluer og fruktfluer (se guide for fruktfluer).

Husfluen er den vanligste fluen vi finner i våre boliger, den er også en av de dyreartene som er mest spredd over hele verden.

Fluer kan legge så mye som 500 egg, som klekkes til larver på bare én dag. I tillegg er fluehunner mottakelige for befruktning allerede 36 timer etter at de har forlatt puppen. Det innebærer med andre ord at fluer under gunstige forhold kan formere seg eksplosjonsartet.

Fluer og sykdommer

Fluer kan angripe og forurense mat, eller legge egg i frukt, kjøttprodukter eller ost. I tillegg regnes fluer som skadedyr ettersom de kan spre alvorlige sykdommer som salmonella og E-coli.

Fluer er faktisk den vanligste årsaken til matforgiftninger på uteserveringer.

Bilde: Husflue, Musca domestica [© Kamranki, CC-BY-SA-3.0]

Slik vet du om du har problem med fluer

Fluer i hjemmet merker du som regel raskt og enkelt ved at du:

• Rett og slett observerer fluene rundt avfall og annet
• Finner spor av flueskitt i form av små knappenålstore sorte/mørke flekker på vinduskarmen, vindu eller vegger
• Oppdager larver, som betyr at risikoen er stor for at du har funnet et eggleggingssted, og som snart kan innebære massevis av fluer

Loftet eller i vegger, der det er varmt og beskyttet, er vanlige steder fluene oppsøker under årets kalde måneder.

Slik bekjemper du fluer

Enkelte fluer tas enkelt hånd om med en klassisk fluesmekker eller en sammenrullet avis. Blir du svært plaget av fluer eller vill slippe å jage dem, så kan det være verdt å ty til noe ekstra slagkraftig:

• Fluespray: Bekjempingsmiddel mot fluelarver for bruk i f.eks. stall og fjærkrehus. 
• Limfeller: Fluepapir er en remse med klebrig overside, og med gift som delvis lokker til seg fluer som deretter dreper dem. 
• Fluefeller: Fremst for utendørsbruk og egnet dersom du f.eks. vil beskytte en uteplass fra påtrengende fluer. 
• Lysfeller: Lyser med UV-lys som tiltrekker seg fluer, men som er usynlig for oss mennesker. 
• Insektnett: Passert foran dører og vinduer hindrer det fluer fra å komme seg inn. 

Mer fakta om fluer

I verden finnes det ca 100 000 fluearter, i Norge omtrent 6000. Fluer tilhører insektordenen tovinger (Diptera), som stammer fra latinske di = to, og ptera = vinger. Insekter i denne ordenen har ett eneste par vinger, og skiller dem fra andre insektordener. Fluenes underorden skiller seg også fra andre arter gjennom at antennene er kortere enn hodet.

Det finnes en stor artvariasjon blant fluer, f.eks. er verdens største flue Gauromydas heros (Asiloidea) 7 cm lang, mens verdens minste flue, Euryplatea nanaknihali, kun er 0,4 mm - altså noe mindre enn et saltkorn.

Fluer har et bevegelig hode og fasettøyne. Fluens bakre ledd er vanligvis utstyrt med børste og underkjeven dekkes av overleppen, munnen er tilpasset for å stikke og suge i seg føde, eller for å lepje i seg føde.

Fluene har en viktig rolle som bestøvere, og sannsynligvis var fluen også blant verdens første bestøvere, som dermed var med og skapte underlaget for verdens omfattende økosystem.