Villsvin - bekjempelseguide

Villsvin er et flokkdyr der den mest erfarne purka leder flokken. De er smarte, og de har et titalls forskjellige lyder for å kommunisere. De formerer seg raskt, og de er altetende, noe som kombinert gjør dem til en fryktet trussel mot avlinger og hager. 

Villsvin kan ødelegge en hage på bare noen minutter. De kan dessuten venne seg til mennesker, selv om de i bunn og grunn er sky, og dermed er de vanskelige å skremme.

Kort om villsvin

Villsvin (latin: Sus scrofa) er naturlig forekommende blant annet Nederland, men ble utryddet på 1800-tallet for deretter å bli gjeninnført i 1907. Det året slapp Prins Henrik (maken til dronning Wilhelmina) ut villsvin for å kunne trene jakt. Villsvin finnes i dag både i innhegninger og i vill tilstand.

Ei villsvinspurke veier ca. 100 kg, mens rånen kan veie ca. 250 kg. I tillegg er de svært kompakte dyr som forårsaker en stor mengde viltulykker hvert år. Villsvin har svært god luktesans og hørsel, men ikke spesielt godt syn. 

 

Her finner du villsvinene

Villsvin er vanligvis sky og holder seg unna menneskelig aktivitet. Villsvin er først og fremst aktive om natten, og flokken tilbringer vanligvis dagen sovende under et tre eller gjemt under løv og kvister.

Villsvin sover ca. 12 timer om dagen. Men de blir umiddelbart aktive hvis du ved en feiltakelse kommer inn på hvilestedet deres, noe som er en ubehagelig overraskelse for alle involverte.

Villsvin

Bilde: Villsvin (Sus scrofa) © Stick AB

En hage er svært attraktiv for villsvin, siden de kan få tak i mengder av grønne planter, røtter, meitemark m.m. Generelt foretrekker villsvin hager som grenser til grøntområder.

 

Er villsvin farlige?

Villsvin er sky og unngår mennesker, takket være sin utmerkede hørsel og duftsans. De angriper ikke mennesker, heller ikke om du kommer mellom ungene og purka, noe som er en vanlig misforståelse (det derimot bjørn gjøre). 

Et skadet eller svært stresset villsvin kan imidlertid, som de fleste andre dyr, angripe et menneske. Det kan være viktig å vite hvis du for eksempel jakter eller har kjørt på et villsvin med bilen.

 

Skader som følge av villsvin

Villsvin er altetende, og selv om de kan spise mindre dyr og bladvekster, finner de mesteparten av maten sin under bakkenivå. De graver i jorden for å finne mark, røtter osv. Dette skaper store skader på hager og landbruket. 

De angriper ikke gran- og furuplanter direkte (som f.eks. kløvdyr), men kan likevel ødelegge beplantningene indirekte. 

Fordi de spiser insekter under jorden, kan de faktisk ha en positiv effekt på andre skogsskadedyr, som barkbiller og skogsnutebiller.

 

Slik unngår du villsvin

Det finnes to hovedmåter å unngå villsvin på: ved å fjerne maten, eller fysisk stenge dem ute. Å skremme dem er vanskelig, fordi de raskt venner seg til mennesker. Skal du likevel prøve å skremme bort villsvin, er det viktig å gjøre det med en gang, før de har vent seg til og føler seg trygge på stedet.

Produkter som med duft eller "energier" skal stenge villsvin ute, anbefaler vi ikke, ettersom du ikke har kunnet bevise noen form for effekt av disse.

Dette bør du gjøre for å bli kvitt villsvin:

(1) Fjern maten til villsvinet

  • Ta bort fallen frukt.
  • Plasser fuglebrett i minst 1,5 m høyde.
  • Bruk helt tette komposter og søppelbøtter.

(2) Hold villsvinet ute                

  • Stengsel: Selv om villsvin ikke hopper like høyt som rådyr, anbefales likevel gjerder som er minst 90 cm høye. Det er også viktig at gjerdet er robust, ettersom voksne dyr gjerne meier ned gjerdet. Ferist kan brukes for enkel inn- og utpassering, siden villsvinet har kløver og ikke gjerne går på stendene.
  • Strømgjerde: Er plagene store, anbefales strømgjerder. Siden villsvinet gjerne sparker jord på det nedre og dermed kortslutter der, er det bra med et litt kraftigere aggregat på minst 5 joule. Hvis det dreier seg om en hage rundt en enebolig, er det viktig å undersøke om det finnes lokale regler i kommunen om strømgjerder, siden det kan være til ulempe for barn og husdyr.
Relaterte produkter
Copyright © 2022 Stick AB
To top