Kiselgur - et allsidig mirakelmineral mot skadedyr og mye mer

At kiselgur brukes mot skadedyr visste du sikkert allerede, men visste du at det også brukes i tannkrem, dynamitt og dyrefôr? Vi graver dypere i temaet kiselgur, hva det kan brukes til og ulike typer kiselgur. Er det et vanlig hvitt pulver eller et mirakelmineral? Vi lar deg avgjøre.

Kiselgur er egentlig en type jord (eng: diatomaceous earth), bestående av kiselalger som har gjennomgått sedimentering. Altså et naturlig mineral (fossilt steinmel) som er bygget opp over millioner av år på innsjø- og havbunner over hele verden.

Dette er kiselgur

Kiselgur er en type jordart som er dannet når kiselalger (diatomeer – encellede vannlevende organismer) har blitt lagret i sedimenter, også kalt diatoméjord. Egentlig er det algenes skall, som består av kiseldioksid, som har blitt bevart.

Kiselalger finnes i både salt- og ferskvann. Store forekomster av sedimentert kiselgur finnes i dag i Tyskland, Danmark, Frankrike, Tsjekkia og Nord-Amerika. Kiselgur ble først funnet i Nord-Tyskland rundt 1863, og frem til første verdenskrig ble i prinsippet alt kiselgur utvunnet fra det samme området i Tyskland. Det norske navnet kiselgur er fortsatt veldig likt tysklands kieselguhr og engelsks kiselguhr.

Selve jorden som utgjør kiselgur har en hvit, gråhvit eller beige farge i ren tilstand, men den kan også anta andre farger om den er forurenset på noen måte. I ren tilstand består kiselgur av kiselalgenes kiselskjelett, som på kjemisk nivå består av kiselsyreanhydrid til 97 % med 3 % kjemisk bundet vann.

Størrelsen på "kornene" i kiselgur varierer kraftig fra ca. 3 mikrometer (µm) til 1 mm, men normal størrelse er 10–200 µm.

 Visste du? Forstørret i mikroskop ligner kiselgur på små biter av knust glass.

Kiselgur er et allsidig porøst mineral som fyller mange viktige funksjoner i diverse produkter, f.eks. brukes kiselgur mot skadeinsekter. Kiselgur har viktige egenskaper som filtrerende, absorberende (fysisk-sorptive), slipende og kjemisk stabiliserende.

Kiselgur er giftfritt og trygt for mennesker

Kiselgur som brukes der mennesker eller dyr kommer i kontakt med stoffet, er hentet fra ferskvannsmiljøer og medfører ingen helserisiko. Denne formen for kiselgur har ikke krav om fareangivelser (noe for eksempel vanlig oppvaskmiddel har).

Følgende er mulige (milde) helserisikoer ved kiselgur:

• Kan irritere øyne.
• Kan irritere luftveier.
• Kan gi opphav til irritert eller tørr hud.

Man bør altså unngå å puste inn støv ved håndtering, skylle hendene etter bruk, samt skylle øynene grundig hvis man har fått kiselgur i dem. Altså omtrent like farlig som helt vanlig sand, og dermed veldig trygt for mennesker og kjæledyr.

Kiselgur er et godt miljøvalg

Kiselgur utvinnes i store dagbrudd spredt i ulike deler av verden som tidligere var innsjø- eller havbunn. Man utvinner helt enkelt kiselgur direkte fra naturen. Men at kiselgur er et naturlig stoff betyr ikke i seg selv at det er bra for miljøet. Ta for eksempel ekstrakt fra krysantemumblomster som brukes i de fleste insektsgifter; det er også et naturlig stoff, men giftig for bier og vannlevende organismer med langtidseffekter. Naturlig riktignok, men langt fra ugiftig – i motsetning til kiselgur som faktisk er giftfritt.

Kiselgur som insektmiddel virker mekanisk mot insekter og tørker dem ut, dvs. at de ikke blir forgiftet. Omfattende evalueringer og forskning har undersøkt kiselgurens egenskaper, og man har ikke funnet giftige egenskaper eller at det akkumuleres på en negativ måte i miljøet. Det er altså et av få, eller kanskje til og med det eneste, virkelig miljøvennlige insektmiddelet.

Kiselgur for bekjempelse av insekter

Kiselgur brukes mer og mer til bekjempelse av skadedyr. Dette takket være sine unike egenskaper og at det tilbyr et giftfritt alternativ til en bransje som tidligere har stolt mye på nervegifter.

Kiselguret som brukes til insektbekjempelse skiller seg fra kiselgur generelt som brukes til andre formål. For at kiselgur skal være virksomt mot insekter, må det ikke være varmebehandlet (kalsinert), det bør ha en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ca. 12 mikrometer, og det må ha en høy renhetsgrad.

Insekter som kommer i kontakt med kiselgur utsettes for en type mekanisk virkning der stoffet absorberer lipider fra insektenes voksaktige ytre lag på eksoskjelettet. En viktig funksjon vokslaget har, er å hindre at væske fra insektet fordamper i den omgivende luften. Kiselgur ødelegger den væskebevarende funksjonen, noe som gjør at insektet mister væske raskere, tørker ut, og til slutt dør. Enkelt sagt kan man si at kiselgur riper opp eksoskjelettet, noe som etter en tid fører til at insektet dør av uttørking.

Som giftfritt bekjempelsesmiddel brukes kiselgur fremfor alt mot krypende skadedyr som veggdyr, maur, sølvkre, kakerlakker, lopper og hønsemidd. Til en viss grad har kiselgur også blitt testet mot snegler (fremfor alt brunsnegler), men dessverre motvirker det fuktige miljøet som bløtdyrene befinner seg i, kiselgurets bekjempende egenskaper.

En fordel med kiselgur sammenlignet med andre bekjempelsesmidler er at insekter ikke kan bli resistente – dette fordi kiselgur fungerer mekanisk. Det fungerer etter samme prinsipp som medisintekniske produkter mot hodelus der lusen kveles av middelet, noe lusen ikke har mulighet til å utvikle resistens mot. Denne fordelen har gjort at kiselgur raskt har blitt et av de viktigste midlene i kampen mot økende problemer med veggdyr som har blitt resistente mot flere typer annen bekjempelse.

Det vanligste kiselgur-produktet for bekjempelse av skadedyr er MyrNix.

Flere bruksområder for kiselgur

Gjennom historien har kiselgur blitt brukt til mange forskjellige ting, fra å fungere som et mildt slipemiddel i tannkrem og ansiktspeeling, til å være en stabiliserende ingrediens som binder nitroglyserin i Alfred Nobels første dynamitt.

I jordbruk og dyrehold brukes kiselgur for å holde dyrestaller tørre og hygieniske, eller som tilsetning i fôr for å forhindre at det klumper seg. Som en kuriositet kan det nevnes at kiselguret som brukes til hygienisk dyrehold, er identisk med kiselgur for bekjempelse av skadedyr.

I dag er det vanligste bruksområdet for kiselgur som filtermedium for vannrensing, svømmebassenger, drikkevareproduksjon, rensing av honning med mer. Kiselgur for disse formålene er kalsinert, noe som endrer stoffets egenskaper på en ønskelig måte.

Du vil finne kiselgur i flere produkter enn du tror når du først har fått øynene opp for dette mirakelmineralet. For eksempel finnes kiselgur i kvalitets-kattesand som utnytter dens absorberende og antiklumpende egenskaper. I mange produkter brukes også kiselgur som fyllmateriale, for eksempel i såpe, maling, papir og keramikk. Til og med i krydder for å redusere risikoen for fukt og mugg.

 Visste du? Kiselgur brukes som helsekosttilskudd for både mennesker og dyr (f.eks. hester) for å rense fordøyelsen, styrke benbygningen samt forbedre hårvekst.