Kløverbrunmidd - bekjempelseguide

Kløverbrunmidd (eller soldyrkere som de av og til kalles) er en slags midd, nærmere bestemt spinnmidd. Kløverbrunmidd kan skade planter ved at de suger ut klorofyll fra planten, noe som resulterer i kjedelige, tomme, grånende og døende plantedeler.

Vanligvis gjør kløverbrunmidd bare begrenset skade på vegetasjon. Til tross for den røde fargen er de ikke giftige og kan ikke skade mennesker eller dyr på noen måte.

Kløverbrunmidd er en type spinnmidd, altså en type edderkoppdyr, selv om de faktisk ikke spinner noe som de fleste spinnmidd ellers gjør.

Kløverbrunmidd lever på saven i planter, som finnes i overflod, f.eks. gjetertaske, kløver, løvetann og gress. De spiser også sav fra jordbær, bringebær, kaprifol, iris og diverse hageplanter.

Slik gjenkjenner du kløverbrunmidd

Kløverbrunmidd er bare en kvart millimeter lang. Det gjør dem vanskelige å se med det blotte øye. Middene har en oval form, og fargen varierer fra rødbrun, brun til grønnbrun. I mikroskop kan du tydelig se at kløverbrunmidd har veldig lange forben, omtrent dobbelt så lange som de øvrige bena.

Unge kløverbrunmidd og egg har en skarp rødfarge som er ganske karakteristisk. Fargen er imidlertid ikke unik eller tilstrekkelig til å avgjøre art, det kan også være fløyelsmidd som har samme røde farge. 

Der finner du kløverbrunmidd

Fremfor alt finner du kløverbrunmidd utendørs. På forsommeren er det ikke uvanlig at de forekommer i store antall på vegger og vinduer på hus. Dette er sannsynligvis det tydeligste tegnet på kløverbrunmidd etter de karakteristiske skadene og fargeendringene de forårsaker på planter.

Innendørs overlever kløverbrunmidd bare en kortere tid. Tørt inneklima og begrenset tilgang til mat gjør at kløverbrunmidd ikke trives. Men drivhus kan derimot gi gode forhold, så du bør være oppmerksom.

Skader som kløverbrunmidd forårsaker på planter

Det som skjer når kløverbrunmidd angriper en plante, er at mengden klorofyll reduseres, noe som igjen fører til redusert fotosyntese. Fotosyntesen er vekstmotoren i planten, så når den påvirkes, blir veksten dårligere og for eksempel kan avlinger gi dårligere eller uteblitt avling.

For prydplanter fører angrepene først og fremst til et dårligere utseende og bare i unntakstilfeller at planten ikke klarer seg.

Slik unngår du kløverbrunmidd

Du kan forebygge kløverbrunmidd ved å anlegge grusganger. Akkurat som for flått kan ikke kløverbrunmidd passere disse, og de gir dermed beskyttelse for hagen eller for å skape en barriere mot huset, slik at du slipper tusenvis av juvenile kløverbrunmidd på grunnen, vegger og vinduer der de gjerne oppholder seg.

Hvis du har fått et angrep av kløverbrunmidd i planter eller dyrking, er det mye du kan gjøre for å beskytte plantene uten å behøve å bekjempe. For eksempel: 

• Fjern angrepne blader, noe som gir planten bedre mulighet til å hente seg inn igjen.
• Dusj plantene regelmessig, spesielt i varmt og solrikt vær. På den måten renser du planten «mekanisk» for kløverbrunmidd.

Gjennom gode vekstforhold og god avlingsteknikk får plantene dine en naturlig motstandskraft mot begrensede angrep fra bl.a. kløverbrunmidd. Da blir skadene mindre, og plantene klarer seg betydelig bedre.

Det finnes plantevernmidler som danner et beskyttende voksaktig lag på bladene på plantene. Vokslaget hindrer fysisk kløverbrunmidd i å komme til for å angripe bladverket.

Du kan også benytte deg av biologisk bekjempelse i form av å introdusere nytteorganismer, som rovmidd. Husk å påføre disse jevnt fra begynnelsen, da de ikke kan forflytte seg så lett av egen maskin.

Det er også mulig å plante seg forbi problemet ved å plante ting som kløverbrunmidd ikke spiser. Eksempler på slike planter er roser, krysantemum, salvie eller petunia. Du kommer ikke på denne måten til å bli kvitt middene, selv om de kanskje holder seg borte siden stedet som helhet blir mindre attraktivt. I hvert fall finnes det visse planter med naturlig beskyttelse mot angrep.