Relaterte produkter
- Mus4.9 (14)
Grevling - bekjempelseguide
Det er svært sjeldent at grevlinger angriper mennesker. Det er imidlertid vanligere at de skader avlinger eller graver gryte og ganger som ødelegger tomtemark eller i verste fall hus. I tillegg langer grevlingen ofte flere latrinegroper i nærheten av gryta.
Selv om det finnes mange grevlinger, er det uvanlig å se dem. Dette skyldes delvis at grevlingen er et sky og nattaktivt dyr, dels fordi grevlingen foretrekker skoglandskap der det finnes rikelig med mat og beskyttende vegetasjon.
Kort om grevlingen
Grevling (latin: Meles meles) er et mårdyr. Grevlinger lever i grupper på opptil 12 dyr i et hevet revir. Som regel er reviret på hele 50–150 hektar.
Grevlingen har dårlig syn, og er ikke en spesielt dyktig jeger. I stedet samler eller plukker grevlingen maten den får tilgang til; den er en alteter. Den største delen av maten består av meitemark som grevlingen lokaliserer ved hjelp av følsom hørsel og lukt. Grevlingen spiser også bl.a. smådyr, egg, bær, frukt, korn m.m.
Grevlingen kan true sensitive arter når den spiser fugleegg og fugleunger. At korn står på menyen gjør at åkrer kan bli utsatt, og da med risiko for store tap av avlingen.
Bilde: Europeisk grevling (Meles meles). © Stick AB
Slik gjenkjenner du grevlingen
Grevlingen har farget pels som gjør den lett å kjenne igjen. Undersiden er mørk, mens oversiden er lysere sølvgrå. Grevlingen har et hvitt ansikt med svarte markerte striper som løper fra nesetippen, over øyne og ører, for deretter gradvis å gå over til en sølvgrå farge i nakken.
En fullvoksen grevling er ca. 75–98 cm lang. En voksen hann veier ca. 9–17 kg, mens en hunn veier 6,5–14 kg.
Her finner du grevlingen
Grevling, eller europeisk grevling som den også heter, er utbredt over hele Europa. I Norge øker antallet grevlinger hvert år. Det meste av stammen finnes i den midterste og sørligste delen av landet. I Nederland finner du dem spesielt i Veluwe, Zuid-Limburg en de Maasvallei (85 % av stammen).
Grevlingen går i en form for dvale og sover i de kalde vintermånedene, men det er ikke akkurat en hibernering, siden kroppstemperaturen ikke senkes så mye. I løpet av årets øvrige måneder kan du støte på grevlingen spesielt om natten når de er mest aktive.
Grevlingen bor i en såkalt gryte, som regel et hull den har gravd selv, men også naturlige hull i fjell eller av steinblokker – oftest på frostfri dybde. Gryta er hele 60 meter i diameter og har flere etasjer. Dessuten består gryta av ca. 300 meter gangveier og rom, med flere inn-/utganger. Grevlingens gryte deles av flere individer, som f.eks. rev, og noen ganger brukes gryta i flere tiår eller til og med århundre.
Grevlingen finnes hovedsakelig i skoger og steder med vegetasjon som gir god beskyttelse og god tilgang på mat. Men det er ikke uvanlig at grevlingen også dukker opp i boligområder, parker eller til og med i byer.
Spor etter grevling, i tillegg til gropene som utgjør latriner, kan være såkalte «grevlingtrakter». Disse er egentlig kjegleformede merker som oppstår i myk mark når grevlingen trykker ned nesa i jakten på noe spiselig. Ofte kan du også finne hår rundt inngangshullet til gryter og ganger som vitner om at det er grevling besitter gryta
Skader som følge av grevling
Spesielt gjør grevling skader i kommersiell dyrking av korn i jakten på mat. For eksempel bryter grevlingen av havrestrå for å komme til kornene, noe som kan gi omfattende tap i innhøstingen.
Grevlingen er vanligvis ikke farlig for mennesker. Grevlingen er sky og flykter heller enn å angripe. De biter bare i enkelte tilfeller hvis de blir overrasket og føler seg svært truet.
Visste du at: Myten forteller at grevlingen biter til den hører ben knuses, og at kjeven låser seg når den biter. Ingen av disse mytene stemmer.
I trafikken er grevling, i likhet med andre småvilt, en fare for ulykker. Grevlingens lille størrelse gjør imidlertid at ulykkene som regel er verst for grevlingen selv.
Ganger og gryter på tomtemark og ved eller under hus kan påvirke bakkens bæreevne og beskaffenhet. Grevlingen foretrekker å bygge gryta i drenert jord, noe som gjør at det er ekstra vanlig å finne grytene ved jordkjellere eller grunnmurer der menneskelig aktivitet er lav.
I tillegg lager grevlingen latrinegroper i tilknytning til gryta, noe som gjør det enda mindre attraktivt å dele tomt med grevlingen.
Slik slipper du grevling
Hvis du merker at grevling har begynt å bygge bo på tomten, er det viktig å handle raskt og prøve å skremme den bort før den har flyttet ordentlig inn. Du kan gjøre følgende:
1. Skremme Plasser stoffbiter med parfyme og andre sterke dufter der du observerer at grevlingen har vært aktiv. Ellers er all slags menneskelig aktivitet bra, ettersom det viser grevlingen at stedet ikke er uforstyrret og fredfullt.
2. Beskytte/tette: Hvis du har fått gangveier rundt grunnmur, under altaner og lignende, bør disse tettes. Du kan fylle hull og for eksempel sette gnagerbeskyttelsesnett for å hindre at grevlingen kommer seg inn under en altan eller lignende.
Når grevlingen har etablert seg, er det først og fremst en beskyttelsesjakt som kreves:
- Store fangstfeller for rev eller feller som er spesialtilpasset for grevling kan brukes. I form av åte fungerer det meste, siden grevlingen er en alteter. Bruk for eksempel fisk eller søte ting, som honning eller sirup.
- Den som ikke vil jakte selv kan ta kontakt med Viltnemda, alternativt kontakte en lokal jaktorganisasjon. Disse er som regel behjelpelige med å fjerne grevlinger som har bosatt seg på feil sted.
- Rovdyrkontroll kan skje når som helst på året, men ellers jakt på grevling tillat fra 21. august til 31. januar.