Gransnutebillen - bekjempelseguide

Gransnutebillen ser morsom ut med sin store snute (nese) som har dannet grunnlag for navnet. Men ta ikke feil: Sammen med granbarkbillen er gransnutebillen en av Europas mest skadelige skogskadeinsekter.

Gransnutebillen tilhører virvlene (en billefamilie) og forekommer over hele landet. Den voksne billen er 8–14 mm og svart med gule, litt håraktige flekker. Den har også en tydelig «snabel».

Gransnutebillen kan forveksles med slektningene snutebillen og furusnutebillen, siden de er like store og har begge håraktige flekker. Gransnutebillens snute (snabel) er imidlertid lenger, og furusnutebillen har antennene festet midt på snuten i stedet for i enden.

De fullvoksne larvene er lengre enn billen, mellom 14 og 16 millimeter med hvit kropp og brunt hode.

Den sikreste måten å gjenkjenne gransnutebillen på, er kanskje på de angrepene den forårsaker: planter med fjernet bark, ofte ringbarket, er et sikkert tegn på gransnutebillen.

Skader som gransnutebillen forårsaker

Gransnutebillen går tilfeldig rundt på et nedhuggsområde, og kan når den nærmer seg en plante bruke duftsans og syn for å lokalisere den. Gnaget er vanligvis nederst på planten, fordi gransnutebillen kommer i kontakt med den delen først. Den kan imidlertid gnage under bakken og også høyt oppe på planten når konkurransen om plantene er stor (ved kraftige angrep). 

De nygnagde plantene avgir terpener (treolje), noe som i sin tur tiltrekker flere gransnutebiller. Det gjør at hvis en plante er angrepet av en gransnutebille, vil den sannsynligvis bli angrepet av andre individer, og derfor er dødeligheten på plantene høy ettersom de raskt ringbarkes.

Gransnutebillens livssyklus 

Gransnutebillen er avhengig av at det blir over 18 grader en periode i løpet av våren. Dette ettersom svermingen starter ved denne temperaturen. Under svermingen flyr gransnutebillen i vei på jakt etter egnede områder for å finne mat, pare seg og legge egg. 

Gransnutebillen tiltrekkes naturlig av terpener, siden disse avgis av små planter som er angrepet av andre snutebiller – et sikkert tegn på at det finnes mat for snutebillen med andre ord. Terpener avgis i enorme mengder når skogen felles – duften av felt skog kjenner mange skogeiere igjen. Derfor er disse områdene som kunstige kjempemagneter for svermende gransnutebiller. 

Gransnutebillen spiser imidlertid ikke av eldre trær eller stubber, men er avhengig av at det finnes små, ferske greiner eller planter å spise av – dvs. nyplanting.

Gransnutebillen blir kjønnsmoden etter tre såkalte «gnag»: høst, vår og sommer. Det er bare ved «gnagene» at de spiser bark fra planter og tynne grener, tre solide mål med andre ord som baner vei for neste generasjon snutebiller.

Gransnutebillen legger deretter eggene sine neste vår, etter å ha svermet. De legger eggene under jorden, ved siden av eller under tykke røtter til døde eller skadede trær (nedfellingsområdet er derfor perfekt). Hver hunn legger 1–2 egg om dagen, til sammen ca. 100 egg i løpet av levetiden. 

Disse eggene klekkes til larver om høsten, og larvene spiser siden av rotsystemet i dødt tre. Når vinteren nærmer seg, graver larven seg inn i en tykk rot og overvintrer. Siden både larver og voksne insekter overvintrer under bakken (de voksne dyrene overvintrer i muldjord), er det nødvendig med en dyp tele for at populasjonen skal ta skade av kulden. Larvene blir følgende sommer til pupper, og når høsten kommer, klekkes den ferdige snutebillen. 

Gransnutebille-angrep, sykluser

Gransnutebillens utvikling er toårig, noe som innebærer at et snutebilleangrep om våren kan føre til en dobling av angrepene 1,5 år senere på høsten når alle nye snutebiller klekkes. I nord kan imidlertid generasjonstiden være forlenget fra 1,5 år til opptil 4 år pga. kaldere klima.

Populasjonen snutebiller forsvinner deretter. Delvis fordi de nye snutebillene svermer om våren ved 18 grader og flyr av gårde, samtidig som de eldre snutebillene legger færre egg og til slutt dør. Snutebillen lever i fire år, og derfor er et snutebilleangrep helt over etter fire år (nye snutebiller migrerer alltid).

Derfor venter du fem år etter at du har hogd (og ev. fått biller), så er risikoen minimal for at de nye plantene rammes av angrep ettersom den opprinnelige populasjonen har dødd av alder.

Faktorer som påvirker angrepets størrelse

Det er i hovedsak sju faktorer som avgjør hvor omfattende og skadelig et angrep av snutebiller blir:

Det er vanskelig, dyrt og krever iherdig og langsiktig innsats å bekjempe et pågående snutebilleangrep. Derfor anbefaler vi alltid å fokusere på forebyggende tiltak og risikominimering for å unngå og begrense et eventuelt angrep. Flere tiltak kan med fordel kombineres ettersom de virker kompletterende med «barrierer» på ulike avstander fra planten.