Granbarkbille - bekjempelseguide

Granbarkbille er det skogsskadedyret som ødelegger store skogverdier i Europa og opplever kraftig økning i skogbruket. Granbarkbillen angriper de voksne og dermed de mest verdifulle trærne. 

Granbarkbillen kan lukte seg til skadede grantrær, som har stor risiko for å bli angrepet. Etter hvert som populasjonen av granbarkbillen har vokst seg stor, kan de spre seg eksplosjonsartet og begir seg da også på friske trær. Et angrep kan forårsake så mye som 90 % tap av virkesverdien i en fullvoksen skog!

Utseende

Granbarkbillen er som voksen ca. 4–5 mm lang, sylindrisk og brunsvart, og den lever under barken på grantrær. Eggene, larvene og puppene er beinhvite, og larven mangler ben. 

Gangsystem

Gangsystemene er i ett plan og består av flere typiske deler: 

1. Hannen graver først ut et yngelskammer som han fyller med feronom for å lokke til seg hunner. 
2. Etter paringen i yngelkammeret graver hunnene hver sin modergang i treets lengderetning, og der hun legger eggene i små sagtannslignende lommer.  
3. Når larvene klekkes etter fire uker, graver hver larve én gang vinkelrett mot modergangen. Du kan se at larven vokser, fordi gangen blir større jo lengre ut fra modergangen den strekker seg. 
4. To uker senere graver larven et ovalt, lite puppekammer og forpuppes. 
5. Når den ferdige billen klekkes, borer den et utflygningsshull og flyr ut. Sammen blir dette et karakteristisk kamlignende mønster i to retninger. 

Hvis den nye generasjonen barkbiller ikke har spist seg tilstrekkelig mette, kan de skape nye gangsystemer for å spise mer. Disse gangsystemene ser ut som et virvar, med flere barkbiller som har brukt samme inngangshull.

I sommermånedene er det lettest å se gangsystemet, ettersom det viskes ut om høsten på grunn av treets vekst.

Bilde: Granbarkbillens karakteristiske gangsystem. © Stick AB

Skade på treet

Fra mai til august er granbarkbillens parings- og klekkeperiode. Da skjer de største skadene, og det er først og fremst da du bør være observant og se etter skader. Se spesielt på soleksponerte stammer i sørvendt stilling, siden barkbillen foretrekker disse ettersom stammen er litt varmere. 

Følgende er tydelige markører:        

• Boringen til granbarkbillen genererer sagspon som kan ses på treets stamme eller på bakken under treet (sagspon kan imidlertid også forårsakes av f.eks. hakkespett).      
• Små hull rundt stammen. Hullene ti granbarkbillen er også ofte tydelig på angrepne trær.   
• Siden treet forsvarer seg med kvae, er det også et tegn på et angrep. Den kan renne tydelig langs stammen, som stearin på et lys.   
• Et tre som tørker stående er også et tegn på at treet er skadet av granbarkbillen, siden treets væskestrømning brytes av når elven er skadet. Dette kan oppdages med droner, siden grantrærne da får rustrøde topper.

Granbarkbillen innleder angrepet rett under treets første grønne greiner, og fortsetter deretter nedover. Derfor kan hull sitte høyt oppe og sagspon spres, noe som kan gjøre det vanskelig å se tydelige spor når angrepet er i et tidlig stadium. 

I tillegg til å drepe friske trær, medfører granbarkbillen soppsporer som sprer blåved. Dette kan i seg selv drepe treet, men forårsaker fremfor alt misfarging som reduserer den kommersielle verdien på sagvirket.

Granbarkbillens livssyklus 

Granbarkbillen overvintrer under bakken på frostfri dybde og tar seg opp når det blir plussgrader. Når temperaturen når 18 °C, flyr de av gårde og starter svermingen De kan fly opptil en kilometer fra sin overvintringsplass. Svermingen skjer vanligvis i april/mai/juni avhengig av geografi. 

Hannene lukter seg frem etter et skadet grantre og borer seg inn i det. Hannen utsondrer et feromon som kommuniserer at et skadet, «stresset» grantre er funnet, noe som lokker til seg andre hanner. 

Granens naturlige forsvar mot angrep er å skille ut klissete kvae. Når treet ikke lenger klarer å forsvare seg, utskiller hannene et annet feromon som lokker til seg 2–3 hunner per hann. 

Hunnene legger deretter litt under 100 egg hver. Etter 2–5 uker er eggene lagt. Barkbillen får flere kull, totalt 2–3 kull per generasjon.

Allerede sju uker etter svermingen er neste generasjon barkbiller klare. Denne nye generasjonen og en tredje generasjon kan i sin tur sverme på gunstige sommerdager. I tillegg til å forlenge angrepet gjør det at antallet barkbiller kan øke eksponentielt i løpet av ett år!

Faktorer som påvirker angrepets størrelse

Granbarkbillens naturlige verter er stormskadde trær, og i naturskog er granbarkbillen helt avhengig av storm for å finne vertstreet. Et stormskadet tre kan ikke forsvare seg med kvae, og er derfor en utsatt vert. Stormfelte trær forekommer sjelden, men granbarkbillen er ekspert på å formerer seg veldig fort og deretter overlever lenge uten mat samt å begi seg ut for å lete etter nye trær.

Barkbillen formerer seg derfor vanligvis i vindfelte trær, men nå også i felt tømmer som også er ideelt for granbarkbillen. Hvis populasjonen blir stor nok, vil granbarkbillen også kunne gi seg på levende grantrær. Hvis mange granbarkbiller angriper samtidig, blir treet så raskt skadet at naturlige forsvar svekkes eller slås helt ut.

Tørk forverrer angrep av granbarkbiller. Grantrærne trenger nemlig mye vann for å generere kvaen de bruker til å forsvare seg.

Forebygge angrep av granbarkbillen

Det er avgjørende at verken stormfelte trær eller tømmer blir liggende i skogen for lenge, spesielt ikke i mai-august, ettersom aktiviteten til granbarkbillen er høy. 

Trær som sages ned utskiller terpener som avgir duft som granbarkbillen tolker som et stresset tre og dermed attraktivt for angrep. Derfor bør felte trær tas hånd om og flyttes så snart som mulig.

I Sverige finnes det lover og forskrifter for hvor lenge tømmer kan ligge lagret på ulike tidspunkt (f.eks. trær som er felt før 1. juni, må ikke lagres etter 1. juli i sør), med mindre det er iverksatt tiltak for å gjøre virket uspiselig for granbarkbillen.

Slik slipper du granbarkbillen

Det er ikke mulig å påvirke forekomsten av skader på levende gran gjennom bekjempingstiltak. I stedet må du forebygge angrep og begrense spredning. 

Følgende må vurderes:

• Plant blandingsskog slik at granbarkbillen ikke har like lett for å finne trær å formere seg i. Dette sprer også risikoen for andre typer angrep.     
• Frakt bort stormfelte trær så fort som mulig, spesielt i sommermånedene      
• Kontroller trebestanden regelmessig på senvåren, og fjern eventuelle angrepne trær  
• Hvis det foreligger høy risiko for angrep, så anlegg feromonfeller. Disse kan tiltrekke seg opptil 30 % av alle granbarkbillene. Bruk ca. én felle per 10 ha, og ha minst 20 m til nærmeste levende gran, helst på nedfellingsplassen. På den måten lokker du ikke granbarkbillen til din friske skog.

 Tips: Det er en god idé å samarbeide med naboeiendommer slik at alle i fellesskap jobber for å unngå granbarkbillen.