Vånd: Den ultimate guiden

Vånd jordrotte veilede

Begynner det å dukke opp mystiske hull på plenen? Det kan være vånd (jordrotte) som holder på å bygge sitt territorium. Denne våndguiden hjelper deg å finne ut om det er vånd du har problem med. Deretter vil vi selvsagt vise deg hvordan du går frem for å drive våndene på flukt.  

 

Innhold:

  1. Kort om vånd
  2. Vånd eller muldvarp?
  3. Skader og sykdommer
  4. Slik blir du kvitt vånd 
  5. Mer fakta om vånd

 

Kort om vånd (også kalt jordrotte)

Vånd er en gnager som lever av planter og plantedeler. Som regel skaper vånden problem for mennesker gjennom å ødelegge hager med gangene sine, eller at de spiser på trestammer, planter med mer. 

De tre vanligste typer vånd er vannrotte, klatremus og markmus, de forebygges og bekjempes på samme måte.

Åkersork - Microtus agrestis

Bilde: Markmus, Microtus agrestis [© Fer boei, CC-BY-SA-3.0]

 

Vånd eller muldvarp?

Det finnes en enkel måte å finne ut om det dreier seg om vånd eller muldvarp, og det er å granske hullene. Se på jordhaugene ved hullene de lager: 

  1. Muldvarpens hauger er høyere og spissere enn vannrottens, i tillegg legger muldvarpen jordhaugen over (i) hullet. Fjerner man haugen og det er et hull der, så er det sannsynligvis muldvarp.
  2. Muldvarpens ganger er noe ovale horisontalt sett.
  3. Man kan også teste ved å fjerne jordhaugen og blottlegge gangen. Blir den igjenfylt (eller ny jordhaug) innen 6 timer, så er det nesten garantert en muldvarp.

Mullvadsgång

Bilde: Muldvarphull [© Zefram, CC-BY-SA-3.0-migrated]

 

Skader og sykdommer

Ved våndproblem er det vanlig at plenen eller hagen blir mindre fruktbar, i tillegg kan vånden ofte tygge hull på vannslanger eller ødelegge hagemøbler.

Vånd kan også spre musepest som er overførbart til mennesker gjennom våndenes sekret, avføring, urin og spytt i partikkel-/støvform. Musepest er en bløderfeber som gir høy feber, kraftig hodepine, smerter i overkropp, rygg eller buk og i visse tilfeller nyreproblemer.

 

Slik blir du kvitt vånd

Det finnes fire hovedsakelige måter å skremme bort vånd på.

  1. Vibrasjoner og lyd skremmer vånd som det finnes tilpassede produkter for, f.eks. den kraftfulle Silvalure® vibrasjons- og lydskremmer.
  2. Skuddfeller, som ved hjelp av trykkbølgen som skapes ved avfyring, dreper vånden i sine egne ganger. Se f.eks. Kieferle våndfelle W2.
  3. Mekaniske feller, vanlige rottefeller eller spesialtilpasset for vånd- en våndbestand kan imidlertid være omfattende, og medføre en hel del arbeid.
  4. Våndmiddel er en type viltbeskyttelse som også holder harer og kaniner borte.
  5. Effektivt og velprøvd lokkemiddel for vånd kan med fordel brukes i skudd-, slag- eller levendefangstfeller for å på en pålitelig måte lokke vånd.

 Tips: Det er ikke uvanlig at vånd blir mer aktive når bekjempingstiltak starter. De kan for eksempel akselerere byggingen av gangsystemet sitt, og komme opp i hull i nærheten av vibrasjonsstaver og annet. Dette er et godt tegn ettersom det tyder på a vånden opplever at reviret deres er truet, og gjør derfor en kraftanstrengelse for å vise og markere sitt nærvær. 


 

Følgende kjerringråd forekommer frekvent (men med udokumentert effektivitet):

  1. Visse planter sies å kunne avvise vånd, f.eks. bondebønner i en større avling samt løktyper som gråløk, hvitløk og gressløk.
  2. Robotgressklippere forstyrrer våndene med lyd og vibrasjoner. En robotgressklipper kan være nok for å drive bort våndene, dersom ikke våndene har etablert sitt revir. 
  3. Plassere tørris i våndens alle innganger. I teorien kan dette skape oksygenmangel i gangsystemet, slik at våndene sovner inn og dør. Det trengs imidlertid enorme mengder tørris for å omsette teori til praksis.
  4. Skaffe seg katt. Katter pleier å fange, eller i alle fall skremme, vånd.

 

Mer fakta om vånd

Vånden er ganske lik rotten, men har en mer klumpet kroppsform, betydelig kortere hale og ører som ofte er gjemt i pelsen.

Markmus lever i høyt gress over bakken, gjerne i nærheten av grøfter. Om vinteren lager den ganger i gresset under snødekket. Den er planteeter og gnager av bark fra trær under snøen. Markmus etterlater ingen jordhauger. Markmusen er gråbrun, 9 til 13 cm lang, har en lang hale og ytterører som er noe mer synlige enn hos vannrotten.

Vannrotten lever mesteparten av livet sitt under jorden. Den foretrekker gressflater og kratt der den graver slingrende gangsystem under jordens overflate 2 til 7 desimeter dypt, høyere opp i løsere jord og dypere i hardere jord. Den er planteeter og gnager på alle slags røtter. Vannrottens jordhauger er flate og gangene kjennes igjen på at de er stående ovale, uten spor av rotrester. Vanligvis fylles gangene igjen på noen timer. Vannrotten har sort til brun pels, lang hale den også samt små ytterører som såvidt er synlige. Den er 12 til 20 cm lang og mangler hjørnetenner.

 

Relaterte produkter
Copyright © 2019 Stick AB
To top