Rotter: Den ultimate guiden

Rotter trives utmerket i miljøene vi mennesker ha skapt. Det finnes godt om mat i avfallet vårt, og avløpsrør og unnagjemte plasser i og rundt hus gir god beskyttelse og bosted. Rottene forøker seg raskt, en eneste hunn kan føde 100 rotteunger i løpet av et år. Vår guide viser deg hvordan du raskt kan bli kvitt rottene.

Innhold:

1. Kort om rotter
2. Rotter og smittespredning
3. Slik vet du om du har rotter
4. Sjekkliste forebyggende tiltak
5. Hindre at rotter kommer inn via avløp
6. Slik bekjemper du rotter
7. Det finnes hjelp å få 
8. Mer fakta om rotter

Kort om rotter

Rotter er ganske imponerende i og med at de kommer seg inn på de mest uventede og umulige måter i et hus. De kan blant annet klatre flere etasjer på innsiden av et vertikalt avløpsrør, uten ansats hoppe en meter og komme seg inn i hull som bare er 20 mm (enda mindre for en ikke fullvoksen rotte).

Rotter har en tilpasningsevne til sitt miljø som mest ligner menneskets. Den vanligste rotten, brunrotten, finnes i hele verden, også i hele Norge. I tillegg trives dessverre rotten i nærhet av mennesker, på våre søppelfyllinger, i kloakker, fjøs og kjellere, til forskjell fra de fleste andre dyr. De kan også bli aggressive, og til og med angripe mennesker hvis de føler seg truet.

Rotter spiser det meste - alt fra frukt og korn til meitemark. De lever i omfattende gangsystem som de selv graver ut for matlager og hi.

Bilde: Brunrotte, Rattus norvegicus [© Hans-Jörg Hellwig, CC-BY-SA-3.0]

Rotter og smittespredning

Rotter kan spre smitte via sin urin og avføring, f.eks. salmonella, dermed regnes de også til kategorien skadedyr. De kan også gjøre skade på materielle tilganger gjennom å tygge istykker bøker, eller enda verre, elektriske ledninger.

Slik vet du om du har rotter

Siden rotter formerer seg svært rask, er det viktig å så raskt som mulig oppdage at man har et rotteproblem og sette igang tiltak. Følgende tegn hjelper deg med å identifisere om du har rotter i hjemmet eller på hytta:

1. Rottens avføring ser ut som et stort riskorn, har mørk brun farge og en avsmalende sylinderform. En rotte produserer opp til 40 ekskrementer per døgn.
2. Skrapelyd om natten tyder på rotter, sannsynligvis svartrotter som er eksepsjonelle klatrere. Brunrotter er ikke like flinke til å klatre, men kan høres når de springer eller gnager.
3. Spor på støvete steder indikerer at det er en vei som benyttes av rotter. En test er å strø fint mel eller talkum der man mistenker at rottene ferdes, og neste dag undersøke om det finne spor.
4. Iblant oppstår det gnimerker fra fett og smuss fra rottens pels, når den springer langsmed lister eller andre formål.
5. Ganger er et av de tydeligste tegnene på at rottene ikke bare har vært der, men også etablert seg.

Sjekkliste - forebyggende tiltak

Det finnes mye du kan gjøre for å forhindre, og kanskje til og med slippe, rotter. Viktige områder å legge fokus på er å tette igjen slik at rottene ikke kommer seg inn, fjerne saker som kan utgjøre gjemmesteder og å redusere mulige matkilder.

1. Let etter eventuelle hull i grunnmur og ventiler, dekk til disse med metallnett (med maskevidde 5 mm og trådtykkelse 0,7 mm). En rotte trenger bare et hull på 20 mm for å komme seg inn, så vær nøye. Spesiell tetningsmasse mot rotter og mus kan også benyttes.
2. Klipp gresset kort rundt huset. Det vil effektivt ta bort beskyttelse for rotter slik at de blir mer utsatte.
3. Unngå å ha busker, trær, klatrevekster og planter nær husfasaden. Det samme gjelder vedstabler eller hagemøbler nær fasaden, som bør unngås ettersom rottene kan bruke disse for å klatre til åpninger høyere opp på huset.
4. Ikke mat fugler eller husdyr nær huset, men dersom du gjør det så sørg for å fjerne søl og rester etterpå.
5. Sørg fort at lokk på søppeldunker lukkes igjen ordentlig, og hvis du har kompost bør den plasseres langt fra huset og være stengt - alt for å redusere rottenes tilgang til føde.
6. Ikke etterlat frø tilgjengelig i bod, garasje eller carport.
7. Under altaner og lignende bør det være rent, og unngå skrap generelt.

Hindre at rotter kommer inn via avløp

Det er vanlig at rotter bor og oppholder seg i og rundt våre avløp. Gangene gir god beskyttelse, og utgjør samtidig perfekte transportveier som gjør det enkelt for rottene å forflytte seg raskt mellom ulike plasser - helt beskyttet mot rovdyr.

Du kan gjøre følgende for hindre at rottene bruker avløpsveien inn i boligen din:

• Sett gitter foran åpne gulvsluker, f.eks. i rom som kjelleren 
• Sørg for at vannlåsen er fylt i alle gulvslukene som finnes i boligen
• Bytt lekkende eller ødelagte vannlåser
• Unngå å spyle fett ned i avløp, det vil sette seg som avleiringer og lokker til seg rotter
• Fjern ubenyttede avløpsrør i og rundt eiendommen
• Sørg for at avløpsrør og sluker er tette - f.eks. med tetningsmasse
• Sørg for å tette rørene i boligen - f.eks. rundt oppvaskkum og servant

Det kan være bra å vite at kommunen har et ansvar for rottebekjempelse i sine avløpsrør (altså de delene som ligger utenfor tomten din). 

Slik bekjemper du rotter

De viktigste midlene for å bekjempe rotter er som følgende:

1. Elektriske rottefeller: Dreper rotter humant gjennom kraftige elektriske støt. Åtes enkelt med f.eks. bacon, røkt laks eller kattemat, og tømmes i søppelet ved fangst. Kun for bruk innendørs, se f.eks. Aosion elektrisk rottefelle.
2. Automatiske og mekaniske feller: Avansert system som fungerer for omfattende rottebekjemping eller over større områder. Lades med CO2-patron, og er deretter automatiske i opp til 24 fangster. Se eksempel Goodnature A24.
3. Klassiske rottefeller: Sett ut feller, gjerne mange og spredd rundt om i huset. De finnes både med og uten åte.
4. Ultralydskremmere: En noe mer moderne måte å holde rotter borte på. Lyden forstyrrer rotter, men ikke mennesker og husdyr (bortsett fra tamme gnagere).
5. Ultralydskremmer: Rotteskremmer som ved hjelp av ultralyd eller elektromagnetiske impulser skremmer bort alle gnagere. Denne måten fungerer også bra når man vil bli kvitt rotter uten å skade dem, eller slippe å ta hånd om døde rotter.
6. Feller for levendefangst: Innebærer også at du slipper å skade dyrene, og kan slippe dem ut igjen på et hyggelig sted langt borte. Fangst og transport kan imidlertid være stressende for deg, men fremfor alt for rotten som er lett å stresse.
7. Rottegift: Er effektivt, men bør brukes etter andre tiltak har vist seg å være utilstrekkelig. Dette fordi giften har en attraktiv duft for rotter og kan lokke rotten frem fra omgivelsene, eller enda verre, skade husdyr. Man kan også være så uheldig at en rotte dør i huset og begynner å lukte. Dette er imidlertid svært sjeldent ettersom giften er utformet slik at rotter skal bli tørste av giften og lete etter vann utendørs.

Uansett hvordan du kvitter deg med rottene, så bør du vurdere forebyggende tiltak for å slippe at rotteproblemet kommer tilbake. 

Hvis egne forsøk på å bli kvitt rottene er effektløse, bør du kontakte et bekjempelsesfirma som gjør en profesjonell sanering.

Det finnes hjelp å få

Husk at, avhengig av din boligsituasjon og hvor problemet kommer fra, så finnes det ulike muligheter for hjelp:

• Som leietaker har du rett til å kreve at eieren skal sørge for sanering, forebyggende tiltak og/eller bekostet selvhjelp.
• Hvis du er huseier er tomt og bolig ditt ansvar, men du kan ofte benytte hjemmeforsikringen for å få hjelp.
• Hvis rottene kommer fra kommunale avløpsnett og ikke et rottehull på tomten din, så har kommunen et ansvar for å ordne opp i problemet. I slike tilfeller, ta kontakt med din hjemmekommune i form av en feilmelding. Det kan også dreie seg om et hull i en rør som kommunen også er interessert i å få ordnet.

Mer fakta om rotter

Rotter er altetere. Lever de i naturen betyr det som regel at de har plantedeler som hovedføde, f.eks. frø og nøtter. Brunrotter og svartrotter er hva som kalles for kulturfølgere, de spiser alt vi mennesker spiser i form av det vi kaster som avfall, men også diverse annet som papir, plast og lignende. Som alteter kan rotter smake på det meste, til og med f.eks. griser eller sovende mennesker.

Brunrottene blir cirka 20 til 25 cm lange, men kan bli helt opp til 30 cm, halen er ikke medregnet. Hanner kan veie opp til et halvt kilo, og i noen få tilfeller har individer som nærmet seg 1 kilo i vekt vært påtruffet. Rottene er som regel brune på oversiden og grå under med runde, tykke ører.

Rotter har en spiss snute og en kløyvd overleppe. Rotten har 16 tenner, hvorav framtennene mangler rot og fortsetter å vokse under hele rottens levetid. Dette er også årsaken til at rotter er nødt til å gnage for å slite ned disse tennene til en passelig størrelse.

Rotter har ingen svettekjertler, i stedet reguleres kroppsvarmen gjennom at blodårer utvider seg i kroppsdeler uten hår som f.eks. halen.

Hunnrotten føder vanligvis 7 til 8 unger per kull, men kan føde opp til 12 unger eller mer. Ved rikelig tilgang på mat kan en hunnrotte få et nytt kull hver 3 til 4 uke. En eneste hunnrotte kan altså føde over hundre unger i løpet av et år. Siden rottene blir kjønnsmodne etter bare 2 til 4 måneder, kan formeringen skje ekstremt raskt.