Rådyr: Den ultimate guiden

Rådyr veilede

Rådyr tar seg freidig inn i boligområder og hager i jakten på mat. Lett tilgjengelige skudd står høyt på rådyrenes meny, og ofte klarer ikke utsatte planter å gjeninnhente seg igjen. Vi viser deg hvordan du kan holde rådyrene borte fra hagen din.

 

Innhold:

  1. Kort om rådyr
  2. Tegn og spor etter rådyr
  3. Skader fra rådyr
  4. Slik slipper du rådyr
  5. Planter rådyrene ikke liker 
  6. Mer fakta om rådyr

 

Kort om rådyr

Rådyre har tilpasset seg etter oss mennesker, og leter seg gjerne freidig inn i våre hager for å finne mat. Øverst på menyen står skudd, løvtrær og urter som vanligvis er lettilgjengelig og som har et høyt næringsinnhold. Det betyr dessverre at favorittmaten også er de tingene som betyr mest for oss i hagen.

Blant hjortedyr i Norge er rådyret det minste hjorteviltet, og finnes mer eller mindre over hele landet. Det sørlige Skandinavia, sammen med det nordlige kontinentale Europa, har verdens høyest bestand/tetthet av rådyr.

Rådyr har svært god hørsel og luktesans, noe som er en fordel ettersom det gjør at de er relativt lette å jage bort.

Rådjur

Bilde: Rådyr i naturen [© Mucki, CC-BY-SA-3.0]

Tegn og spor etter rådyr

Vanligvis kan man helt enkelt se om man har rådyr på besøk, men på visse steder er rådyrene fremdeles sky, og da kan det være bra å vite hvilke spor man kan se etter. De vanligste sporene rådyrene etterlater er:

  1. Avføring: Vanligvis finner man avføring rundt plassene som rådyr ofte besøker. Rådyravføring er sylindrisk bønneformede og ca 1 til 1,5 cm lange. Som regel etterlates avføringen i små hauger, og er den fersk vil den ha en mørk og nesten sort farge, eldre avføring blekner til en brunlig farge. 
  2. Spor: Rådyr etterlater klovavtrykk, og ettersom rådyret er det minste hjortedyret i Norge er også avtrykkene små, bare ca 6 cm lange og 1 cm brede. Vanlig lengde mellom avtrykk er ca. 50 cm, men hvis rådyret springer eller tar et byks så kan det bli flere meter. 
  3. Varsellyd: Rådyr gir iblant fra seg kontakt- eller varsellyder. Disse lydene ligner en kort plystring eller iblant hundebjeff.

Rådjursspillning

Bilde: Avføring fra rådyr [© James Lindsey, CC-BY-SA-3.0]​

Rådjursspår

Bilde: Rådyrspor [© James Lindsey, CC-BY-SA-3.0]​

Skader fra rådyr

Det er ikke alltid man observerer rådyr eller sporene deres, da kan man istedet se på skadebildet av den typen skader rådyr gjør på planter. Skadebildet kjennetegnes av avslitt vegetasjon snarere enn avbitt (rådyr mangler framtenner i overkjeven som gjør at de ikke kan bite planten av).

Rådyr forårsaker skader innenfor tre hovedsaklige områder:

1. Viltulykker

At rådyr deler miljø med oss mennesker gjør dessverre at de også befinner seg på våre veier, som risikerer å føre til ulykker. Som regel resulterer kollisjoner med rådyr kun i materielle skader, men dessverre iblant også personskader. Hvis du kjører på et rådyr, så klassifiseres dette som en viltulykke. Da er du forpliktet å melde fra til politiet, og i tillegg merke ulykkesstedet. 

2. Hage/skogbruk/jordbruk

I hagen liker rådyrene tulipaner, andre prydplanter, knopper, skudd, ungtrær med mer. Dessverre ofte det vi minst av alt vil se bli ødelagt.

Rådyr spiser og ødelegger ofte nysådde bartreplanter og ungtrær. I tillegg ødelegger de gjennom trampeskader på jordbruksavlinger.

3. Sykdommer

Med rådyr kommer også flått og flåttbårne sykdommer som borreliose, TBE og anaplasma.

 

Slik slipper du rådyr

Rådyr har svært god hørsel og luktesans, noe som er en fordel siden det gjør dem relativt lette å jage bort. Det finnes hovedsakelig tre ting du kan gjøre for å slippe rådyr på besøk i hagen din. Hvilke tiltak som passer deg, avhenger av din spesifikke situasjon:

  1. Sett opp et gjerde rundt hagen. Det vil effektivt fungerer som et viltgjerde og holder rådyrene utenfor
  2. Fjern rådyrenes mat gjennom å beskytte plantene med nett eller stamme- og gnagebeskyttelse. Eller velg rett og slett uattraktive planter
  3. Skrem bort rådyr med lyd, duft eller f.eks. rovdyrsilhuetter

Planter som rådyrene ikke liker

En enkel måte å slippe å bekymre seg for skader forårsaket av rådyr, er rett og slett å velge planter som ikke rådyrene ikke liker. Noen eksempler:

Busker og trær

  • Berberis, Berberis
  • Hyll, Sambucus
  • Gullrips, Ribes aureum
  • Grønnpil, Salix fragilis
  • Laubærhegg, Prunus laurocerasus
  • Magnolia, Magnolia
  • Perlebusk, Exochorda
  • Mispel, Cotoneaster
  • Alperips, Ribes alpinum
  • Snøbær, Symphoricarpos
  • Syrén, Syringa
  • Tuja, Thuja

Løkplanter

  • Pinselilje
  • Allium
  • Påskelilje

​Stauder (flerårige)

  • Akleie, Aquiegia
  • Anisisop, Agastache foenicum
  • Kubjelle, Pulsatilla
  • Fjellflokk, Polemonium
  • Blåveis, Hepatica
  • Brudeslør, Gypsophila
  • Daglilje, Hemerocallis
  • Praktmarikåpe, Alchemilla mollis
  • Revebjelle, Digitalis
  • Hjortetrøst, Eupatorium
  • Bladlilje, Hosta
  • Gullris, Solidago
  • Hasselurt, Asarum europeana
  • Røsslyng, Calluna vugaris
  • Iris, Iris
  • Kattefot, Antenneria dioica
  • Kongslys, Verbascum virginicum

Syrén, Syringa

Bilde: Syrén, Syringa reflexa [© Wouter Hagens]

Mer fakta om rådyr

Rådyret (Capreolus capreolus) er et hjortedyr som forekommer i store deler av Europa og Lille-Asia.  

Rådyrhannen kalles for bukk eller råbukk, hunnen kalles for rå, geit, eller rågeit og ungen for kje eller killinger.

Rådyret er et lite hjortedyr som bare veier 20 til 30 kg som fullvoksen. Hunner og hanner er som regel identiske, der begge kjønn er av samme størrelse og har kort pels med rødlig varmbrun farge. Unge kje har en varseltegning med tydelige hvite flekker, og som etterhvert går over til den jevne fargen etter bare noen uker.

Rådyret er en såkalt selektiv beiter som foretrekker urter, løvtrær og sopp, mens den unngår planter med høyt fiberinnhold (f.eks. gress). 

 

Relaterte produkter
Copyright © 2019 Stick AB
To top