Mygg: Den ultimate guiden

Mygg veilede

Mygg er for mange en av sommerens verste plager. Det finnes imidlertid en hel del du kan gjøre for å slippe dem. Vi har samlet alt du trenger å vite om mygg. Guiden om mygg går igjennom alt fra hvem myggen angriper, ulike typer mygg og selvsagt hvordan du slipper myggplagen.  

 

Innhold:

  1. Kort om mygg
  2. Ulike typer mygg
  3. Hvem angripes av mygg?
  4. Praktisk forebygging
  5. Slik unngår du mygg og myggstikk
  6. Å lindre kløe fra myggstikk
  7. Viktig når du reiser 
  8. Mer fakta om mygg

 

Kort om mygg

Mygg finnes så og si i alle typer klima, fra arktiske områder til tropene, og de kan overleve både bistre vintrer og tørre perioder.

Avhengig av arten så kan de formere seg i alle typer vann. Hunnen parer seg bare en gang i sitt liv, det er fordi hun kan lagre sperma fra paringen i sekker i kroppen, og deretter selv befrukte eggene under gunstige tidspunkter og forhold.

Stikkmyggen er myggen som forårsaker problem både for mennesker og dyr. Den kan være en plage som holder deg våken hele natten, men enda verre - i mange land sprer den også sykdommer som kan være dødelige.

/var/folders/5q/f3mfyzrn51v1p0fbg5ztd8vwpxrfjv/T/com.microsoft.Word/WebArchiveCopyPasteTempFiles/577px-Mygga1.jpg

Bilde: Mygg på stikkelsbær [© Anders Bjurnemark, CC-BY-SA-3.0]

 

Ulike typer mygg

Stikkmygg - det finnes 38 ulike arter av stikkmygg i Norge, og i verden finnes det 3531 arter under 111 slekter. De vanligst forekommende stikkmyggene i Norge kan deles inn i to hovedgrupper: Aedes communis og Aedes sticticus.

Aedes communis karakteriseres av at de tar tid på seg før de stikker (de sirkler rundt byttet sitt). Denne myggen er som mest aktiv om morgen og kveld, den stikker som regel rundt ankler og håndledd. Myggen klekkes fra overvintrende egg tidlig om våren, rett etter snøsmeltingen. Deres mest intensive aktivitetsperiode er generelt fra juni til juli, med en topp rundt midtsommer. Myggen kan ikke fly så langt, rundt to kilometer fra klekkestedet, og de kan leve i ca to måneder etter klekkingen.

Aedes sticticus er vår mest aggressive mygg ettersom den stikker umiddelbart i kontakt med byttet sitt. I tillegg er den aktiv på dagen og kan stikke både i sterkt sollys samt på kvelden. Aedes sticticus kan fly to mil fra klekkestedet, og er aktive til og med september.

I Norge er Aedes sticktius tallrike ved de større elveløpene sørøst i landet med oversvømte deltaområder ved elver og innsjøer. Denne stikkmyggen legger eggene sine i oversvømmingsområdene.

Eggene deres kan overleve i flere år, og klekkes kun når de først utsettes for tørke og deretter kommer i vann - dette gjør at når det først er gunstige forhold (en regnfull sommer), så kan flere generasjoner mygg klekkes samtidig. Derfor kan iblant enorme mengder myggindivider observeres.

 

Hvem angripes av mygg?

Hvem myggen angriper har med personens egne kroppduft å gjøre. Nøyaktig hvordan og hvorfor er enda ikke kartlagt. Noen mennesker utsondrer mer karbondioksid enn andre, og kan være en forklaring.

Er man beruset av alkohol, som gir økt blodgjennomstrømning i blodårene nær hudens overflate samtidig som man utsondrer mer karbondioksid enn ellers, så er man et mer attraktivt mål for myggen. Heldigvis finnes det enkle metoder for å slippe mygg.


 Tips: Sammenlign om du blir mer stukket av mygg enn andre som befinner seg på samme plass. Hvis du blir det, så er du sannsynligvis mer attraktiv for mygg og bør beskytte deg mer.


 

Praktisk forebygging

Det mest åpenbare, men kanskje ikke det enkleste, er å unngå steder der myggen finnes. Den sikreste måten å slippe myggstikk hvis du har muligheten.

  1. Prøv å unngå alle slags vannansamlinger, f.eks. elveleier, innsjøer og dammer så langt der er mulig. 
  2. skumringen er myggen som regel mest aktiv, og da bør du beskytte deg ekstra godt. Aedes sticktius er mer aggressive og angriper til og med i sollys midt på dagen.

Få et overblikk over hagen og nærmiljøet ditt. Fremfor alt må du se sjekke dine omgivelser og sørge for: 

  1. At det ikke finnes stillestående vann noen steder på tomten, ettersom dette gjør det lettere for myggen å legge eggene sine. Tøm ut alt stillestående vann (takrenner, gamle krukker, fuglebad, trillebårer, gamle bildekk m.m). 
  2. Å fjerne busker og kratt hjelper også ettersom myggen lettere blåser bort, eller iallefall ikke kan gjemme seg for fugler, flaggermus og andre rovdyr.

 

Slik unngår du mygg og myggstikk

Myggbeskyttelse i form av ulike produkter er selvsagt den viktigste og mest fleksible beskyttelsen. Hvilken beskyttelse som passer avhenger av den spesifikke situasjonen. Nedenfor ser du forslag på beskyttende tiltak basert på noen vanlige situasjoner:

Innendørs i hjemmet eller på hytta:

  1. Myggnett foran dører og vinduer fungerer alltid som et bra tiltak for å redusere antallet mygg som kommer inn.
  2. Beskyttende sone som holder et eller flere rom helt myggfrie, f.eks. for stue, kjøkken og soverom.

Utendørs på tomt, bakgård, uteplass, balkong med mer:

  1. Myggmiddel som påføres på kroppen er alltid en god grunnbeskyttelse ettersom mygg ikke helt kan elimineres utendørs.
  2. Beskyttende soner er praktiske for å holde en sone på ca 20m2 myggfri, f.eks. en altan eller uteplass.
  3. Myggfanger og myggmaskiner kan vesentlig redusere antallet mygg over et større område, f.eks. tomten din.

På camping, utflukt, fjellvandring, fisketur etc.:

  1. Myggmiddel som påføres på kroppen er alltid en bra grunnbeskyttelse, og nesten et "must" når man begir seg ut i et myggtett område.
  2. Portable beskyttelsessoner fungerer utmerket for å holde myggfritt i en båt eller rundt campingplassen.

På reise utenlands er det ekstra viktig å beskytte seg, ettersom det i mange land finnes livstruende sykdommer som f.eks. malaria, som spres med mygg, se mer i Viktig når du reiser.

Vil du kjøpe produkter mot mygg, kan du gjøre det her.

 

Å lindre kløe fra myggstikk

Medisinbaserte kurer:

  1. Løs opp en verketablett i vann og smør over området.
  2. Alsol-gelé demper ubehaget, Xylocain-salve fungerer i verre tilfeller.
  3. Kjøl med kaldt vann eller stryk på alsoloppløsning eller kjølebalsam. En svak hydrokortisonkrem kan også lindre.
  4. Forebygg og behandle kløe og svullenhet ved å ta vanlig allergimedisin som inneholder antihistaminer. Disse gjør at kroppen ikke reagerer like sterkt på stikkene. Finnes på Apoteket.

Kjerringråd:

  1. La vær å klø – ellers blir det bare verre (i dag vitenskapelig bevist).
  2. La bløte agurkskiver få ligge og tørke over stikkene.
  3. Eget sekret lindrer, uten risiko for infeksjon.

 

Viktig når du reiser

I mange land sprer myggen farlige og iblant til og med livstruende sykdommer som f.eks. malaria. Da er det ekstra viktig at du beskytter deg rett:

  1. Myggmiddel bør du alltid ha med på reisen. Påføres alltid om kvelden, men også på dagtid dersom det forekommer dagstikkende mygg. Det er smart å ta med norske produkter til barn og gravide, siden en rekke utenlandske midler kan inneholde skadelige stoffer. 
  2. Myggnett er helt nødvendig i mange land der det mangler luftkondisjonering, men det er også viktig til f.eks. barnvognen eller sengen dersom man vil være ekstra sikker. Nødvendige kvalitetsprodukter kan være vanskelig å få tak på i visse land, derfor anbefaler vi å ta med produkter hjemmefra.
  3. Portable beskyttende soner er praktiske å ta med på reisen, er luktfrie og kan tas med til hotellrom, restaurantbesøk utendørs m.m.

Noen ytterligere tiltak som reduserer risikoen for myggstikk:

  1. Luftkondisjoneringen skal være på, og vinduer og dører holdes lukket.
  2. Krev at soverom har myggnett foran vinduer og dører dersom luftkondisjonering mangler.
  3. Finnes det ingen luftkondisjonering kan du bruke vifte i soverommet, den desorienterer mygg og reduserer risikoen for å bli stukket.

Selv med gode forberedelser og rette tiltak kan man risikere å få myggstikk. Derfor bør du alltid undersøke reisemålet og hvilke sykdommer som forekommer der - se FHI.no Reiseråd for utenlandsreiser for mer informasjon. Under Reisevaksinasjon finner du råd og informasjon om reisevaksiner og helseråd foran reisen.

Ta vaksinasjonene eller legemidlene (f.eks. vaksine mot japansk encefalit eller sykdomsforebyggende legemidler mot malaria) som kreves for å unngå å bli smittet. Dessverre finnes det ingen legemidler eller vaksine mot alle sykdommer, som f.eks. zikavirus, så utfør allikevel de tiltakene som er nødvendige for å ikke bli stukket av mygg. 

 

Mer fakta om mygg

Det finnes som sagt flere typer mygg, en del av dem bærer på sykdommer og andre gjør det ikke. Mygg i Norge sprer sjelden sykdommer til mennesker, men i varmere land kan de spre alvorlige virus som bl.a. malaria, zika og denguefeber.

De fleste mygg spiser fra solnedgangen og fremover, begge kjønn lever på næring fra blomstersaft og frukter. I tillegg trenger hunnen blod og dets proteiner for å kunne produsere egg. Etter paring drar hunnen ut på jakt etter blod. Hunnen bruker sine kraftfulle sanseorgan for å oppfatte og lokalisere kroppslukt, karbondioksid, varme og fuktighet som kommer fra verten. Voksne myggindivider kan fly flere kilometer i jakten på mat, og hunnen følger spor mot vinden til hun finner verten.

Selve myggstikket innebærer at hunnen trenger igjennom vertens hud med sin snabel, inn til en blodåre som hun suger blod fra. Mengde blod myggen suger tilsvarer dens egen vekt. Mens myggen suger blod passerer sekret som virker antikoagulerende gjennom huden, dette gjør at blodet ikke koagulerer og klister seg sammen, men fortsetter å flyte. Det er ikke selve stikket, men mottakerens allergiske reaksjon på det som forårsaker det kløende merket som blir igjen.

Blodet fra måltidet starter produksjonen av egg, og gir nødvendige næringsstoffer for at eggene skal utvikle seg. Myggens forvandling skjer deretter i fire stadier, fra egg, larve, puppe til fullvoksen. Eggene, mellom 30 til 350 egg avhengig av art, befruktes fra den lagrede spermien rett før de legges.

Myggegg er spoleformede og ca 1,5 mm. Eggene legges enten på flater som omgir vann, i små flytende konstruksjoner av sammenklumpede egg, eller legges hver for seg spredd over vannflaten. Dette avhenger også av myggarten.

Eggene klekkes etter noen dager, og larven svømmer da fritt. Larven får mat gjennom munnens børster som fanger organiske partikler fra vannet. Man kan si at mygglarven lever på alger, planter og organisk materiale i vannet. Visse mygger finner føden sin på ulike dybder i vannet, mens andre kun får føde fra vannoverflaten.

 

Relaterte produkter
Copyright © 2024 Stick AB
To top