Mus i innertaket – slik tetter du

Hører du krafsing i taket, eller har du funnet spor i huset som tyder på at et dyr har flyttet inn i innertaket? Det skjedde en av våre medarbeidere, som forteller om når mus flyttet inn i taket og hvordan problemet ble løst.   

I høst flyttet mus inn i et sommerhus, helt uvitende om at eieren jobber med skadedyrsanering til hverdags hos oss på Stick. Vi synes det var perfekt – en mulighet til å både løse museproblemet og samtidig dokumentere og tydelig vise deg og andre hva man kan gjøre.

Slik oppdages museproblemer

Ettersom huset ikke er bebodd om vinteren, var det først da sporene begynte å bli synlige fra musas virksomhet at problemet ble oppdaget (heldigvis sjekkes huset jevnlig under vintermånedene). 

Vi fant spon og deler av isolasjonsmateriale som hadde lekket ut mellom bordene i taket. Sannsynligvis har musa samlet materiale til reiret sitt og gnagd på diverse lag i innertaket. Det svarte er heldigvis ikke muselort, men deler av en duk som er gnagd i stykker.

Bilde: Spor av mus i tak og på gulv. 

Det er ubehagelig og kjedelig å finne museskader, også for oss som jobber med dette og vet hvordan problemet skal løses. Rådet er å jobbe rolig og metodisk ved å lokalisere hvordan musa har kommet seg inn, og deretter lage en plan for å utbedre eventuelle mangler som du finner.

Hvor kom musa inn?

Ved inspeksjon av fasaden fant vi en spalte der veggpanel møter tak/takfot. Musa hadde klatret rett opp på fasaden ca. 3 meter, og det var en åpning 1–3 cm bred langs hele huset. Innenfor åpningen var det ytterligere åpent rom på ca. 3–6 cm,  og sannsynligvis små passasjer inn mellom lagrene i taket.

Det dreide seg om en vanlig luftspalte i taket, men den ubeskyttede konstruksjonen gjorde at musa kunne komme seg rett inn i innertaket. Det er ganske vanlig at musa søker seg dit for beskyttelse og varme. 

Sidenote: Et annet vanlig sted der det ofte er sprekker som mus kan komme seg inn gjennom, er der husfasaden møter grunnmuren. Denne delen var imidlertid tett i dette tilfellet, men det er en god idé å sjekke. 

Handlingsplan 

Heldigvis hadde ikke musa kommet seg inn i husets bodeler, men ble igjen i innertaket. Skadene begrenses dermed, og innebar ikke en umiddelbar trussel mot hygiene, spiskammer, møbler m.m. Så vi opplevde ikke at musa trengte å bekjempes umiddelbart, men i stedet la vi en langsiktig plan. 

Planen var at musa skulle få flytte ut når den kalde sesongen var over (noe de stort sett alltid gjør). Når musa hadde flyttet ut, skulle huset tettes slik at problemet og musa ikke kom tilbake neste år. 

Selve tettingen ble planlagt til sommeren det påfølgende året, når musa med stor sannsynlighet allerede hadde flyttet ut. Vi bestilte tettingsmateriale (se nedenfor) for å ha på plass i god tid til neste trinn. 

Sidenote: Hvis umiddelbar bekjemping hadde vært nødvendig, hadde en Goodnature karbondioksidfelle blitt brukt og satt på fasaden der musa antas å komme seg inn. Musegift hadde vi unngått på grunn av risikoen for at forgiftede mus dør inne i huset, og det ville vært et både dyrt og slitsomt prosjekt å komme seg inn i taket og fjerne muskadaver.

Slik tettes fasaden mot mus

Når man tetter hus, er det viktig å ta hensyn til luft- og fuktgjennomslipp. Ofte er konstruksjonen gjort på en viss måte for å transportere ut fukt, og det vil man ikke ødelegge gjennom feil type tetting. I dette tilfellet var det en luftspalte, så vi valgte derfor spesialtilpassede tettingsmaterialer som opprettholder luft-/fukttransport, samt musebørste og gnagerstoppull. 

Vi valgte å tette direkte fra utsiden, noe som innebærer at vi slipper å åpne opp konstruksjonen. En fordel er også at det er lett å se om tettingen er komplett. 

Den delen av fasaden som skulle tettes var inndelt i seksjoner på 1030 mm, med avbrudd for takbjelker. Musebørsten kommer i seksjoner på 1000 mm, noe som var nærmest perfekt. Deretter ble de resterende 30 mm tettet med gnagerstoppull.

• Musebørsten ble trykket raskt og enkelt på plass rundt hele huset. Spenningen som skapes når børstestråene trykkes sammen, gjør at musebørsten sitter på plass av egen kraft. Derfor var det ikke nødvendig med ytterligere forankring. Det er mulig å kappe musebørstene, men bare i seksjoner på 3 cm, som ikke var ideelt her. Da blir det mye jobb og søl med plaststråd, så det er mye enklere å kombinere med gnagerstoppull.
• Gnagerstoppullen ble satt på plass i passende størrelse. Vi rev ganske enkelt av passelig store biter og trykket dem inn i åpningen. En god tommelfingerregel er å ikke presse ullen sammen til mer enn 50 %. Da kan den bli for tett og påvirker luftspalten.

Vi trengte ikke verktøy for å sette tettingsmateriale på plass. Det eneste som ble brukt var hansker for å beskytte hendene ved håndtering av stålullen. I dette tilfellet passet målene perfekt, men i tilfeller der musebørstene må kappes, kan det være nødvendig med en avbitertang. 

Bilde: Musebørste monteres i luftspalte.

Resultat musetetting

Huset har en bunnplate på ca. 100 kvm (ca. 7 x 14 m). Jobben med tettingen var effektiv og tok ca. 1 time – mye takket være at alt materialet var på plass i riktig antall. 

• Tettingsmateriale: 26 m musebørste og 2 m gnagerstoppull 
• Totale materialkostnader: 2723 kr
• Svinn: 4 m musebørste og 1 m gnagerstoppull

Bilde: Luftespalte ved takfot tettet med musebørste og gnagerstoppull. 

Nå er huset tettet – en løsning som har samme levetid som selve bygningen og sannsynligvis holder musa ute like lenge. Utvendig er tettingen knapt synlig, og i likhet med vel utført ledningsdragning eller nye avløp, tilfører den bygningen verdi og sikkerhet i lang tid fremover.

Du kan lese mer generelt om musetetting av hus, spesifikt om musebekjemping eller vår omfattende guide om mus.