Muldvarp: Den ultimate guiden

Det begynner med noen få hull på plenen. Deretter kan muldvarpen fullt og helt overta stedet. En eneste muldvarps gangsystem kan strekke seg over 1000 m2, og muldvarpen graver 100 meter per døgn. Guiden om muldvarp viser deg hvordan du effektivt bekjemper muldvarpene.

Innhold:

1. Kort om muldvarpen
2. Tegn på muldvarp
3. Muldvarp eller vånd?
4. Skader fra muldvarp
5. Slik blir du kvitt muldvarp 
6. Mer fakta om muldvarp

Kort om muldvarpen

Muldvarpen ser dårlig og har dårlig luktesans. Istedet benytter den seg av hørselen og værhår på nesen og føttene for å navigere og lokalisere føde. Den europeiske muldvarpen graver raskt sine komplekse underjordiske systemer som skader f.eks. plener og røttene på fremfor alt unge planter. 

Bilde: Muldvarp, Talpa europaea [© Michael David Hill, CC-BY-2.5]

Tegn på muldvarp

Det tydeligste tegnet på muldvarp er haugene som lages. Muldvarpen lager ca. seks hauger per døgn. Det kan altså gå riktig raskt å få en masse hauger på plenen. Og det kan dreie seg om bare en eneste muldvarp. 

Bortsett fra jordhaugene ser man sjelden selve muldvarpen, og heller ingen tegn på deres nærvær. Årsaken er selvsagt at muldvarpen tilbringer tiden i sine underjordiske ganger.

Mer subtile tegn på muldvarp i jorden er ujevn bakke, skader på trær eller dyrket avling, og frilagte steiner som kan ødelegge gressklipperen og andre maskiner. 

Muldvarp eller vånd?

Hullene avslører om det dreier seg om muldvarp eller vånd. Gransk hullene: 

1. Muldvarpens hauger er høyere og spissere enn vannrottens, i tillegg legger muldvarpen jordhaugen over (i) hullet. Fjerner man haugen og det er et hull der, så er det sannsynligvis muldvarp.
2. Muldvarpens ganger er noe ovale horisontalt sett.
3. Man kan også teste ved å fjerne jordhaugen og blottlegge gangen. Blir den igjenfylt (eller ny jordhaug) innen 6 timer, så er det nesten garantert en muldvarp.

Bilde: Muldvarphull [© Zefram, CC-BY-SA-3.0-migrated]

Skader fra muldvarp

Muldvarpen graver enorme underjordiske gangsystem i jakten på føde. Gangene langt ned i bakken er som regel permanente, mens gangene rett under bakkens overflate (noen få centimeter) benyttes i jakten på føde - disse vil muldvarpen på sikt forlate og la kollapse. De omfattende gangsystemene, spesielt de ytterste gangene, resulterer i sin tur til:

• Ujevn bakke som kan medføre kostnader ved utbedring, eller hvis de etterlates uten tiltak, så kan buskap skade seg.
• Huller i plenen som mange irriterer seg over, men som også kan være riktig problematiske på visse steder som f.eks. golfbaner.
• Avlinger skades ofte gjennom at unge planter får skader på rotsystemet, og som på lengre sikt dreper plantene.
• Steiner frilegges på bakken og kan skade f.eks. gressklippere og andre maskiner.

Det har ikke vært observert at muldvarp har bidratt til smittespredning eller sykdommer som påvirker mennesker.

Slik blir du kvitt muldvarp

Det finnes fire hovedsakelige måter å skremme bort muldvarpen på.

1. Vibrasjoner og lyd skremmer vånd som det finnes tilpassede produkter for, f.eks. den kraftfulle Silvalure® vibrasjons- og lydskremmer.
2. Skuddfeller, som ved hjelp av trykkbølgen som skapes ved avfyring, dreper vånden i sine egne ganger. Se f.eks. Kieferle våndfelle W2.
3. Mekaniske feller, vanlige rottefeller eller spesialtilpasset for vånd og muldvarp. Imidlertid kan en våndpopulasjon være svært omfattende, og kan innebære en hel del arbeid.
4. Muldvarpmiddel er en type viltbeskyttelse som også holder harer og kaniner borte.

 Tips: Vær obs på at det er samme type bekjemping og produkter mot både vånd og muldvarp. Så egentlig spiller det ikke så stor rolle om du er usikker på hvilket skadedyr du har problem med.

Følgende kjerringråd forekommer ofte, men med udokumentert effektivitet:

1. Hjemmelaget vibrasjonsskremmer, for eksempel en glassflaske på et armeringsjern som settes i bakken.
2. Visse planter som f.eks. vortemelk skal naturlig holde muldvarp unna, disse bør imidlertid kun ha en svært begrenset og lokal effekt.
3. Plasser formål med sterk duft av f.eks. hvitløk, møllkuler eller svensk surstrømming i gangsystemet. 
4. Katter kan iallefall i teorien skremme bort muldvarpen.

Mer fakta om muldvarp

Muldvarpen er ca 15 cm lang og har en mørk grå- eller sortskimrende pels. Muldvarpen mangler ytterører og har små, nesten umarkerte øyne. For gravingen har muldvarpen godt tilpassede og kraftige framlabber med skovllignende klør. Det er imidlertid svært uvanlig at man får se en levende muldvarp over bakkenivå. Det er fordi muldvarpen er svært sky av seg, og i tillegg tilbringer mesteparten av livet sitt under jorden.

Muldvarpens hovedføde er meitemark, som utgjør ca 80 % av fødeinntaket. Utover meitemark spiser muldvarpen også små insekter og larver. Muldvarpen er glupsk og spiser ca 75 % av sin egen kroppsvekt hver dag. For å klare vinteren samler muldvarpen meitemark som den skader slik at de ikke kan orientere seg, og fyller hulene sine med dem. På den måte har muldvarpen fersk mat også om vinteren.

Muldvarp skaper seg revir, noe som gjør at det sjeldent er flere enn en eller et par muldvarper på tomten. Tunnelsystemet som en muldvarp skaper kan strekke seg opp til 1000 m2.