Maurgift - enkleste måten å slippe maur

Maurgift

Mange drømmer om å få slippe den årlige maurinvasjonen av hjem og uteplasser. Dagens maurgifter gir deg alle muligheter til å oppfylle drømmen. Det gjelder bare å vite hva som er hva, slik at du slipper unødvendig giftige stoffer eller miljøpåvirkninger.

 

Dette innlegget definerer hva som egentlig er en gift, og går deretter i dybden og utforsker våre vanligste maurgifter. Vi gir deg også alternativer til giftene i form av helt naturlige og giftfrie produkter eller husråd.

 

Hva er en gift?

Definisjonen av gift er at substansen også i lav konsentrasjon påvirker en organisme på en skadelig måte. Alle substanser i en for stor konsentrasjon kan være dødelige for en organisme, til og med substanser vi anser som sunne og nødvendige (salt, vann m.m.). Dermed er det også interessant at organismer påvirkes av ulike konsentrasjoner og på ulike måter - en gift trenger altså ikke å være en gift for en annen organisme, eller det blir en gift også for denne dersom konsentrasjonen økes.

For at en substans skal regnes som giftig for mennesker, så kreves det at høyst 20 gram av substansen er nok til å være dødelig for et normalbygd voksent menneske. For maur er selvsagt konsentrasjonen som kreves av en viss substans betydelig lavere for å fremdeles fungere som en gift.

Visse gifter påstås å være “naturlige”, men det trenger ikke å bety noe som helst dersom det naturlige stoffet er en gift. Ta curare som et eksempel. Det er en direkte dødelig gift for mennesker, og består av en blanding alkaloider som egentlig er et helt naturlig planteekstrakt.

Alle dyr, planter og sopp produserer gift naturlig for å eliminere eller avskrekke mikroorganismer som truer med å skade eller spise dem. Også våre menneskelige kroppsvæsker inneholder gifter, eller defensiver som de kalles, med formålet å bekjempe bakterier.

Med dette vil vi belyse at det gjelder å holde tungen rett i munnen når man diskuterer gifter. Produsenter bør også tenke seg for når gifter presenteres som “naturlige” eller lignende benevnelser.

 

Vanlige maurgifter

De tre vanligste giftene i moderne maurmiddel er imidakloprid, deltametrin og pyretrin. Hver har sine egne fordeler og ulemper, felles er at de alle fungerer som nervegift på maur. For hver enkelte maurgift går vi igjennom alt fra det elementære om hvordan de fungerer:

 

Imidakloprid er et systemisk insekticid (biocid), og er en nervegift som påvirker det sentrale nervesystemet på maur. Middelet er et såkalt neonikotinid (ligner nikotin) - som ble utviklet i mange former av Shell og Bayer på 80- og 90-tallet.

Nervegiften fungerer gjennom å blokkere nerveimpulser hos maur, noe som fører til lammelse og deretter døden. Giften virker både gjennom direktekontakt og gjennom det metabolske systemet. På grunn av at imidakloprid binder sterkere på insekters nervereseptorer enn på kjæledyrs, så er det langt mindre giftig/farlig for mennesker og dyr.  

I EU ble neonikotinoider forbudt som plantevernmiddel utendørs på grunn av sine skadelige effekter på bestøvende insekter (f.eks. biene). 

 

Deltametrin er sannsynligvis det vanligste og mest populære insekticidet verden over. Det brukes mot maur, men også andre insekter som veggedyr, kakerlakker, mygg, flått, lopper og edderkopper. Stoffet er et såkalt syntetisk pyretroid, altså en kjemisk variant av naturlige pyretriner (pyrethrum) som bl.a. forekommer i krysantemumblomsten.

Deltametrin virker, akkurat som imidakloprid, som en nervegift og er giftig for mennesker. Det kreves imidlertid en høy konsentrasjon, noe som gjør at giften allikevel er forholdsvis sikker. Stoffet kan imidlertid gi opphav til allergi og astma hos mennesker, og er i tillegg svært giftig for vannlevende organismer. Det kan også være skadelig for mindre husdyr. Derfor skal man være forsiktig og kun bruke giften med stort måtehold.

 

Pyretrin benevnes ofte som krysantemum ettersom stoffet forekommer naturlig fremfor alt i krysantemumarter, men som i dag også fremstilles syntetisk i stor skala. Akkurat som de forrige giftene, så er pyretrin et biocid og en nervegift. Pyretrin er en av de tidligste insektgiftene mennesket har kjent til og brukt. Det skal ha blitt brukt allerede år 1000 f. Kr av Chou dynastiet i Kina som insektbekjemping.

Stoffet fungerer slik at det forsinker lukkingen av de spenningsstyrte natriumionkanalene i nervecellene. Konsekvensen blir et fyrverkeri av ukontrollerte og forsterkede nervesignaler, som i sin tur fører til at insektet paralyseres og raskt dør.

Pyretrin er biologisk nedbrytbart, og er klassifisert å ha en lav giftighet når det gjelder mennesker. Man skal ikke forveksle pyretrin med pyretroid, som har en større miljøpåvirkning ettersom det ikke brytes ned. I stedet akkumuleres det i miljøet.

Katter mangler enzymet som bryter ned pyretrin, og har derfor ekstra høy risiko for å skades av giften. Flåttmiddel for hunder inneholder iblant pyretrin, og å bruke dette på en katt vil overhodet ikke være bra. Det er et tydelig eksempel på vekten av å kun bruke giftbaserte midler ifølge forskriftene.

 

Giftfri bekjemping

Det seneste innen maurbekjemping er å bruke kiselgur mot maur - et giftfritt og helt naturlig middel som helt består av fossilt steinmel (også kalt diatomitt eller kiselgur). Middelet kommer i pulverform som for oss kjennes ut som et vanlig pudder. For maur vil mikroskopiske krystaller ripe opp maurens vokslag (hudskjelett), noe som fører til at mauren deretter tørker ut og dør.

Kiselgur forekommer i produktet MyrNIX® kiselgur 200 g, og benyttes flittig av både forbrukere og profesjonelle saneringsfirma. Den store fordelen er at kiselgur verken er giftig for dyr eller mennesker. Etter bruk kan man bare støvsuge eller tørke opp pulveret. En ekstra bonus er at kiselgur også er virksomt mot andre krypende insekter som klannere eller kakerlakker.

To hovedsakelige ulemper med kiselgur er at at bruksområdet er begrenset til bruk innendørs (ellers vil pulveret regne eller blåse bort), og at bare de maurene som kommer i direkte kontakt med pulveret blir bekjempet. Det fungerer altså bra for å stoppe en maurstri som kommer inn i kjøkkenet, men mindre bra til å bekjempe en utilgjengelig maurkoloni som blir vanskelig å behandle.

 

Husråd mot maur (egne “gifter”)

Det finnes mange husråd mot maur, alt fra temmelig giftige metoder som å helle bensin på maurtua til å helle kokende vann eller light-drikker. Generelt kan man si at de eksemplene på husråd vi har hørt om, kommer til kort på grunn av følgende:

  • Bensin: Upraktisk eller giftig (eller farlig dersom du også tenner på…) til den grad at vanlig maurgift er vesentlig bedre. De fleste vil jo ikke ødelegge planter eller forgifte miljø og vann.
  • Kokende vann: Mislykkes med å bekjempe hele kolonien/maurtua, og fremfor alt dronningen. Resultatet er at maurkolonien raskt innhenter seg igjen, eller i beste fall flytter til et nytt sted bare noen meter bort.
  • Aspartam: Fungerer ikke i praksis på den måten som teoretisk skulle kunne være mulig, og er derfor på sin høyde begrenset virksom som bekjempingsmiddel. Se gjennomgang av light-produkter nedenfor.

Den mest populære husrådet vi har hørt om de senere årene er light-drikker med aspartam mot maur, så vi går videre med å vise hvorfor det ikke riktig fungerer som man i praksis hadde håpet på.

Light-produkter som inneholder aspartam skal rent teoretisk kunne bekjempe maur. Eksempelet vi har sett florere er fra Ny Teknik nr 37, der 1 dl konsentrert og sukkerfri Fun Light saft skal fungere som bekjemping mot maur. Søtningsmiddelet aspartam skal lokke til seg maur som tror at det er sukker. Aspartamet er også en svak nervegift, og som i stor nok konsentrasjon skal kunne drepe maur.

Når vi selv har testet og etter hva vi har fått høre fra andre, så dør visselig en del av maurene, men kun de som kommer i direkte kontakt med væsken. Vi er usikre på om det virkelig er nervegiften/aspartamet som dreper maurene, mer sannsynligvis blir de rett og slett klebrige og mister bevegelsesevnen, eller den klissete væsken tetter igjen maurens pusteorganer (samme prinsipp som maurgift som virker gjennom oljeemulsjoner).

Dessuten ser ikke maur ut til å lokkes for å drikke væsken. Dermed når man ikke hele kolonien eller dronningen som er viktigst å drepe hvis man vil få bort maurtua permanent. Så konklusjonen er at light-drikker ikke er verdt å klisse med når det gjelder bekjemping av maur.

Snopes, en amerikansk nettside for faktagranskning, gjennomførte en kontrollert test med to maurkolonier. Den ene populasjonen fikk aspartam, mens kontrollgruppen fikk føde som var anbefalt av maurfarmprodusenter. Resultatet: Maurene som fikk aspartam døde ikke, men fortsatte med samme aktivitetsnivå og helse som kontrollgruppen.

Konklusjon: Man bør ha en skeptisk holdning til husråd som ikke er bevist troverdige, selv om måten rådene fremstilles på er tiltalende og logiske.  

 

Topp 3 tips

Her løfter vi frem det vi mener er viktigst fra gjennomgangen av ulike maurgifter:

  1. Følg alltid produktforskriftene nøye. Du reduserer risikoen med gifter når de brukes helt korrekt, f.eks. skal et produkt for utendørsbruk kun benyttes utendørs.
  2. Unngå tvilsomme husråd, de er som regel sløseri med tid og har en tvilsom effekt på maurkoloniene
  3. Valget av maurmiddel bør tilpasses etter din spesifikke situasjon, f.eks. om maurbokser eller maurmiddel for utvanning passer best - les mer om hvordan du får bort maur
  4. Bruk giftfritt når det er mulig (f.eks. kiselgur)! Det er godt for samvittigheten å vite at du sparer miljøet og reduserer risikoer for dyr og mennesker.

 

Vil du bli ekspert? Da skal du lese vår guide om maur.

Relaterte produkter
Copyright © 2019 Stick AB
To top