Hoggorm: Den ultimate guiden

I den norske naturen finnes det bare noe få dyr som kan være farlige eller til og med dødelige for oss mennesker - hoggormen er en av dem. For barn og husdyr er hoggormbitt ekstra farlige. Vi går igjennom alt fra regler som beskytter hoggormer, til hva du kan gjøre for å slippe dem og redusere risikoen for å bli bitt.

Innhold:

1. Kort om hoggormer
2. Alle slanger er fredet
3. Slik kjenner du igjen en hoggorm
4. Slik flytter du en slange sikkert
5. Hvis noen blir bitt av en hoggorm
6. Slik unngår du å få hoggorm på tomten 
7. Mer fakta om hoggormer

Kort om hoggormer

Hoggorm er den eneste naturlig forekommende giftslangen vi har i Norge. Hoggormen livnærer seg på smågnagere, firfisler og andre smådyr. Giften er dødelig for voksne mennesker, men det er svært uvanlig. Omtrent hvert tiende år dør noen i Norge på grunn av hoggormbitt, og da som regel på grunn av at den bitte har en overfølsomhet mot giften i kombinasjon med hvor bittet treffer. F.eks. så er overkropp, hals og hode er ekstra overfølsomhet.

Hvis en hoggorm føler seg truet kan den angripe mennesker i selvforsvar, som regel når vi uvitende tramper på den. Dessverre rømmer ikke hoggormer som de fleste andre slanger, men inntar istedet en skremmende forsvarsposisjon. Springende og lekende barn ser ikke slangen så lett, som ofte ligger godt kamuflert i gresset. Hoggormbitt forekommer i sommerhalvåret, fra tidlig vår til sen høst.

Alle slanger er fredet

Alle slanger i Norge er fredet, og innebærer at man overhode ikke får drepe, skade eller fange slanger - dette omfatter også slangenes egg. Det eneste unntaket er om man finner en hoggorm på tomten sin, da får man fange og flytte slangen. Men om alle muligheter til å gjøre dette er borte, så kan man drepe den.

 OBS! I følge viltloven er alle slanger i Norge fredet, inkludert hoggorm.

Slik kjenner du igjen en hoggorm

De vanligste slangene som blandes sammen er nettopp buorm og hoggorm. Den snarlike slettsnoken kan man se bort fra ettersom den er såpass uvanlig.

Følgende 10 egenskaper kan hjelpe deg med å identifisere hvilken slange du har å gjøre med:

1. Flykt: Buormen rømmer umiddelbart, mens hoggormen blir værende og lar deg komme så nær som bare noen meters avstand før den stikker av
2. Atferd: Hoggormen beskytter seg ved å innta en avskrekkende posisjon, og blir liggende. Buormen vil enten prøve å rømme, utsondre et illeluktende sekret eller legge seg på rygg og spiller død
3. Bevegelsesmønster: Hoggormen er betydelig langsommere enn buormen, og beveger seg ikke med samme eleganse
4. Hode: Buormen har et mindre og rundere hode enn hoggormen, som har et mer trekantet og vesentlig større hode
5. Skjell: Buormen har store skjell på hodet, mens hoggormen har små. I tillegg har buormens hode glinsende mens hoggormens er matt
6. Kropp: Hoggormen har en tykk kropp og avsmalende hale, mens buormen har en jevn tykkelse hele veien over halen
7. Markering: Buormen har en markering (ofte gulhvit) like bak hodet, noe som hoggormen mangler
8. Mønster: Hoggormen har et karakteristisk mørkere sikksakkmønster langs kroppen, mens buormen har et mer avrundet mønster, eller kan være uten mønster
9. Farge: Varierer om det er en lysere slange, imidlertid kan både buorm og hoggorm være nesten helt sorte 
10. Pupiller: Buormen har runde pupiller, mens hoggormen har vertikale pupiller likt en katt

Bilde: Hoggorm, Vipera berus [Hini]

Bilde: Buorm, Natrix natrix [Karl Larsaeus, CC-BY-2.5]

Slik flytter du en slange sikkert

Her kommer noen tips om hvordan du enkelt og sikkert flytter en giftslange. Er du usikker på hvordan du skal flytte slangen sikkert, eller vil du slippe å gjøre det selv, så har mange kommuner tips om viltnemnder eller firma som kan ta seg av oppgaven. Slik flytter du en slange:

1. Kle deg i høye støvler og solide hansker (dersom du mot formoding kommer i nærkontakt med slangen) 
2. Fang slangen mellom f.eks. to plastriver, da holder du avstand til slangen samtidig som risikoen for at den skades er liten
3. Plasser slangen i en bøtte som du dekker over med f.eks. et lokk eller en plastpose  
4. Slipp slange ut langt hjemmefra, gjerne flere kilometer, ellers kan du risikere at slangen finner veien hjem igjen

Mange tror at en slange som løftes i halen ikke kan løfte hodet og hugge. Dette stemmer ikke! Hoggormer kan absolutt få hodet sitt opp i høyde med halespissen sin, eller "klatre" på sin egen kropp. Derfor gjelder det å alltid holde en sikker avstand til slangen. 

 Advarsel! De fleste hoggormbitt skjer i forbindelse med at mennesker prøver å drepe eller flytte slanger. Så vis stor forsiktighet dersom du prøver å flytte en slange. Bruk en slangetang for enklere og sikrere forflytting av slanger. 

Dersom noen blir bitt av en hoggorm

Ring 113 ved raskt redusert allmenntilstand for ambulansetransport til sykehus. Dersom den bitte er barn, gravid eller eldre er bittet ekstra alvorlig.

Alle som blir bitt av hoggorm bør observeres på sykehus, ring legen dersom det er akutt (113) eller Giftinformasjonssentralen (22 59 13 00) i mindre akutte tilfeller for råd. 

Her får du noen generelle råd:

1. Ta det med ro, legg deg gjerne ned og hold den bitte kroppsdelen stille - da spres giften mindre
2. La bittet være, man skal ikke klemme, suge eller skjære for å få bort giften - man risikerer da motsatt effekt
3. Kontakt alltid helsesenter/legesentral dersom du har blitt bitt av slange for videre rådgivning
4. OBS! Hvis det bitte individet opplever raskt redusert allmenntilstand, er barn, gravid eller eldre bør du ringe 113 

Dersom et barn er bitt, kan man iblant være usikker på om det var en orm eller noe annet. Ved hoggormbitt ser man vanligvis bitemerket som er to små stikk med 6 til 9 mm mellomrom.

For husdyr er hoggormens gift farligere enn for oss mennesker, jo mindre dyret er generelt, desto større påvirkning. Bittstedet spiller imidlertid en stor rolle, ettersom katter som regel blir bitt i potene mens hunder som regel bites i hodet. Derfor påvirkes ofte hunder mer selv om de er større.

1. Prøv å holde dyret i ro
2. La bittet være, akkurat som for mennesker risikerer man bare å spre giften hvis man klemmer, suger, legger trykkbandasje eller gjør noe annet i bittområdet
3. Ta dyret umiddelbart med til en veterinær for undersøkelse, og bær gjerne dyret om mulig

Slik unngår du å få hoggorm på tomten

Det som først og fremst får bort hoggormer er å enten gjøre plassen mer beskyttet, å fjerne byttedyr/føde eller å rett og slett forstyrre slangene så mye som mulig:

1. Eksponer slanger ved å holde plenen kortklippet, og fjern i tillegg hauger av stein og kvister som kan være bosted for slanger.
2. Bruk byttedyrskremmere for å jage bort smådyr som f.eks. mus, vånd og firfisler som slanger liker å spise.
3. Slangeskremmere skremmer bort slanger med vibrasjoner og lyd over større områder. Jo hardere bakke det er på plassen, jo bedre fungere lyd- og vibrasjonsskremmere.

Mer fakta om hoggormer

Hoggormen (Vipera berus) kan bli opp til en meter lang, men er som regel ca 60 cm lang. Hunnen er vanligvis 10 cm lengre enn hannen. Hoggormen varierer i farge, fra lys brun til nesten helt sort, men har som regel det karakteristiske sikksakkmønsteret langs ryggen i en mørkere farge. Det finnes imidlertid også individer som mangler sikksakkmønsteret. De fleste hoggormer blir født med en lysere farge, men blir mørkere med alderen. Det forekommer også en rødbrun type, og de er som regel er hunner.

Hoggormen finnes naturlig representert i det nordlige, sentrale og østre Europa. I Nordeuropa går grensen for hoggormens utbredelse rundt den nordligste delen av Sverige, som deretter strekker seg svakt nordover opp gjennom Russland hele veien til Stillehavet, den nordøstlige delen av Kina og Nord-Korea.

Hoggormens gift består av en enzymblanding som delvis dreper byttet, og delvis starter fordøyelsen av føden allerede før den har kommet inn i magesystemet. Slangegiften påvirker byttets nervesystem og resulterer i døden som følge av indre blødninger, eller at hjertet eller åndingen slutter å fungere. Mennesker påvirkes også av giften, men på grunn av stort kroppsvolum påvirkes vi vesentlig mindre enn byttedyrene som giften er tilpasset for, som f.eks. mus og andre smågnagere eller andre smådyr.