Flått: Den ultimate guiden

Flått

De fleste har fått en eller flere flåttbitt i sitt liv, og har klart seg uten problem. Dessverre blir flåtten flere og sykdommene de sprer mer vanlige. Borrelia og TBE som man kan få av flått kan føre til alvorlige helsetilstander. Vi viser deg hvordan du unngår å få flått, og på en sikker måte fjerner flått du har fått på deg. 

 

Innhold:

  1. Kort om flått
  2. Sykdommer som flåtten sprer
  3. Symptom på borreliose
  4. Der finnes flåtten
  5. Få en flåttfri hage
  6. Slik fjerner du en flått
  7. Slik slipper du flått 
  8. Mer fakta om flått

 

Kort om flått

Flåttens munn er utstyrt med kraftige kjever de bruker til å bore seg inn i huden med, og holde seg der mens de suger blod fra verten. Flått avgir en svakt bedøvende gift som gjør at flåtten som regel ikke oppdages før den observeres visuelt. Dette er fordi den også øker i størrelse og farge mens den fylles med blod. Etter noen dager når flåtten er full av blod, slipper den verten sin.

 

Sykdommer som flåtten sprer

Det finnes flere sykdommer som kan spres med flått. De vanligste i Norge er borreliose (Lyme borrelios) og flåttbåren hjernehinnebetennelse (TBE), men man kan også smittes av andra parasitt- eller virussykdommer.

Risikoen for å bli bitt av en flått som bærer på smitte og deretter blir syk er lav, men dessverre er sykdommer som flåtten sprer ofte plagsomme og iblant alvorlige. Borreliose kan man bli frisk fra, men er ikke mulig å vaksinere seg mot. TBE kan man vaksinere seg mot, men ikke bli frisk fra når man først har blitt syk. Behandlingen man kan få begrenses til å lindre symptomene som kan være alvorlige. TBE finnes i størst utstrekning helt sør i Norge langs kysten i Agder­fylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud.

Se mer info om TBE-vaksinering på Flåttsenteret.no.

 

Symptom på borreliose

Det vanligste tegnet på en borreliainfeksjon er at du rundt bittet får en ekspanderende rødhet som er mer en 5 centimeter i diameter. Den oppstår ca 1 til 4 uker etter flåttbittet. Iblant kommer det andre symptomer som sykdomsfølelse og eventuelt feber.

Hvis du mistenker en borreliainfeksjon skal du kontakte legesenteret for å kontrolleres og eventuelt får behandling.

Symptomer på TBE kan være vanskelige å oppdage, de kan begynne som en influensa for å deretter iblant overgå til i lammelser, hukommelsestap og trøtthet.

 

Der finnes flåtten

Flåtten forekommer mest i fuktige miljøer, fra mars til november, spesielt i kaldt vær (5-15 grader) og i kystnære strøk. 

 

Få en flåttfri hage

Trinn 1 - Foreta en flåttrensing i hagen:

  1. Trekk et hvitt fleeceteppe gjennom hagen, og se hvor flest flått fester seg på teppet (sannsynligvis der hunnen har lagt egg). Huske stedet med mye flått.
  2. Plukk bort flått med pinsett med hansker på deg, for å unngå eventuelle patogener de kan bære på. Brenn deretter flåtten.
  3. Kalk hele plenen, men med spesiell fokus på de stedene du observerte mest flått. Kalken tørker ut flåtten. Kalking kan og bør du gjøre flere ganger per sesong. Det finnes også alternative midler til kalk.

Trinn 2 - Tilpass hagen for flåttfritt:

  1. Generelt finnes det ikke flått på grusganger eller altaner, som derfor er bra for å gå og oppholde seg på og derigjennom unngå flått.
  2. Er det mulig avgrenser du hagen for harer og rådyr, som ellers kan bære med seg flått til hagen din.
  3. Har du mye kaniner så er det mulig å be om lisensfelling fra din hjemmekommune.
  4. Plasser ut rotte- og musefeller.
  5. Kontroller og beskytt eventuelle husdyr mot flått.
  6. Har du omfattende problem med flått, kan du overveie å anlegge en ytre grense mot flått. En grusgang på 0,5 meter kan ikke flåtten passere selv uten å bruke f.eks. dyr som kan føre den med seg over, så slik kan du potensielt skape en helt flåttfri sone.

 

Slik fjerner du en flått

Å fjerne en flått uten å klemme på flåtten slik at den risikerer å slipper ut smittestoffer, eller uten at små munndeler blir sittende i huden, er ikke så lett. 

  1. Tørrfrys flåtten før du begynner (hvis du har tilgang til en flåtfryser)
  2. Grip tak rundt flåtten med en pinsett eller flåttfjerner, så nær munnen (huden) som mulig
  3. Trekk flåtten fra kroppen samtidig som du forsiktig vrir ytterst lite (vrir du for mye risikerer du at munndeler løsner og blir værende i såret)
  4. Vask såret med såpe og vann, sårvask eller desinfeksjonsvæske

Unngå kjerringråd som å smøre flåtten inn med fett eller annet. Dette kan gjøre mer skade enn nytte ettersom flåtten risikerer å slippe ut mer smittestoff.


 Tips: Tørrfrysing av flått før fjerning kan vesentlig redusere risikoen for smitte, ifølge internasjonale medisinske anbefalinger.


 

Slik slipper du flått

Det man kan gjøre er å beskytte seg eller sine husdyr mot flåttbitt ved hjelp av ulike midler og lignende, og i tillegg vaksinere seg mot sykdommene flåtten kan spre. Gode måter å beskytte mennesker og husdyr mot flått og dens sykdommer på er som følgende:

Beskytte mennesker 

  1. Flåttspray
  2. Ikke-kjemisk flåttmiddel
  3. Elektronisk ultralyd avviser Skudo human
  4. Frysespray som reduserer risikoen for smitte ved flåttbitt
  5. Vaksinering

Beskytte husdyr 

  1. Flåtthalsbånd med insektmiddel eller urtemiddel
  2. Fôrsupplement som gir beskyttelse mot flåttbitt
  3. Elektronisk flåttavviser (f.eks. plassert ved sovestedet)
  4. Frysespray som reduserer risikoen for smitte ved flåttbitt

 

Mer fakta om flått

Flått (eller Ixodida) klassifiseres som små edderkoppdyr. De er ektoparasitter som lever av å suge blod fra en vert. Verten kan være pattedyr, fugler og iblant også paddedyr eller reptiler.

Det finnes i hovedsak to flåttfamilier: Hard flått med 700+ arter i verden, og myk flått som utgjør ca 200 arter. Hard flått er de som nordmenn vanligvis assosierer med flått. Myk flått suger blod en kortere tid, minutter eller timer, mens hard flått borer seg fast og suger blod i flere dager.

Arten Ixodes ricinus (skogslått) er den som vanligvis angriper mennesker og husdyr her i Norge. Den angriper først og fremst varmblodige dyr, fra gnagere til store klovdyr som kyr. Utover Ixodes ricinus finnes det ca åtte andre kjente flåttarter i Norge, de fleste med fugler som primær vert.

Flått går igjennom tre primære utviklingsstadier, fra larve til nymfe og deretter til voksen flått. I hvert aktive stadie trenger den blod for å videre utvikling. Larven ser ut som en flått, men er betydelig mindre, ca en halv millimeter lang.

Nymfen er ca 1 millimeter, mens den voksne flåtten er 3 til 4 millimeter lang. Unge flått holder f.eks. til i gress, sannsynligvis lengst ut på et gresstrå. Derfra griper de tak i et dyr eller menneske som passerer. Når de har havnet hos en egnet vert, leter de seg frem til et bra sted før de biter seg fast, som regel ved et unnagjemt og beskyttet sted på kroppen hvor huden er tynn.

Flåttens munn er utstyrt med kraftige kjever de bruker til å bore seg inn i huden med, og holde seg der mens de suger blod fra verten. Flått avgir en svakt bedøvende gift som gjør at flåtten som regel ikke oppdages før den observeres visuelt. Dette er fordi den også øker i størrelse og farge mens den fylles med blod. Etter noen dager når flåtten er full av blod, slipper den verten sin.

Flått kan overføre en rekke sykdommer til oss mennesker. De vanligste i Norge er borreliose og TBE, men det finnes også flåttbåren tyfus. Ulike dyrearter har egne flåttbårne sykdommer, som først og fremst er et problem for oss mennesker ved buskapshold.

 

Relaterte produkter
Copyright © 2019 Stick AB
To top