Edderkopper: Den ultimate guiden

Edderkopp veilede

Våre norske edderkopper er ufarlige. I tillegg er edderkopper såkalte nyttedyr, som faktisk holder rent og motvirker flere typer skadedyr. Imidlertid er det også slik at mange mennesker har en så og si medfødt redsel for edderkopper, som iblant kan være svært sterk. Som regel vil man gjerne holde iallefall hjemmet fritt for edderkopper - vi viser deg hvordan. 

 

Innhold:

  1. Kort om edderkopper
  2. Hvorfor kommer edderkoppene inn
  3. Der finner du edderkoppene
  4. Redsel for edderkopper
  5. Slik begrenser du edderkopper 
  6. Mer fakta om edderkopper

 

Kort om edderkopper

Det finnes 42 000 edderkopparter i verden, av disse har ca 200 arter gift nok til å forårsake helseproblemer for et menneske. I Norge har vi ca 562 edderkopparter, blant de vanligste edderkoppene vi har er: stor og liten husedderkopp, brun eneboer, brun husedderkopp, vindusedderkopp, hoppeedderkopp, ulveedderkopp, vevkjerring og sebraedderkopp.

Norske edderkopper er ufarlige for mennesker siden de som regel ikke kan bite igjennom huden vår, og for at giften deres er for svak til å forårsake vesentlig skade. Nesten alle edderkopper bruker gift for å drepe byttet sitt.

I det naturlige økosystemet er edderkoppen et rovdyr som livnærer seg på insekter. Dette er til fordel for oss mennesker, ettersom disse insektene også omfatter skadeinsekter som mygg og pelsbiller.

 

Hvorfor kommer edderkoppene inn?

Husedderkopper kommer ikke inn i husene våre - de har bodd i våre hjem i tusenvis av år og er deres naturlige habitat. Andre arter søker seg inn i husene våre om høsten når temperaturen blir litt lavere, og de leter etter en partner eller et sted å overleve vinteren.

 

Der finner du edderkoppene

Hvor edderkopper og nettene deres holder til, varierer med arten, men de liker ikke plasser hvor vi mennesker ofte er - og foretrekker selvsagt steder der de kan finne sine bytter. Fuktige rom (våtrom) benyttes som vannhull av edderkoppene. Følgende tegn tyder på at du har besøk av edderkopper:

  • Edderkoppnett er et vanlig og umiskjennelig tegn på edderkopper
  • Edderkopper kan du ofte finne på steder med sprekker, i våtrom, kjellere eller plasser der du ikke oppholder deg så ofte, som f.eks. på loftet eller i garderober
  • Edderkoppegg innsvøpt i en silkekokong kan man finne på bortgjemte steder eller i edderkoppenes nett

 

Redsel for edderkopper

Ingen av edderkoppene vi har i Norge er farlige for oss mennesker, til tross for at mange av edderkoppene er giftige. I de tilfeller en edderkopp lykkes i å bite seg gjennom huden på et menneske, så kan bittet være smertefullt selv om vi ikke tar skade av giften. Som regel resulterer et edderkoppbitt som mest i en viss rødhet rundt bittet, men i sjeldne tilfeller kan man få en kraftigere allergisk reaksjon (ofte når man også er allergisk mot veps).

Edderkopper kan være ubehagelige for den som er redd for edderkopper. Edderkoppfobi, eller arachnofobi som det også heter, er sammen med redsel for trange rom og slanger blant våre vanligste fobier. Sannsynligvis er edderkoppfobi en naturlig evolusjonsbiologisk beskyttelse mot edderkopper, som rund tom i verden kan være giftige og til og med dødelige.

Det er mulig å bli kvitt edderkoppfobi eller oppnå en lavere grad av redsel for edderkopper. Fremfor alt bør du ikke unngå det du er redd for, og heller utsette deg mer for edderkopper og situasjoner du opplever som ubehagelige. Prøv å kjempe imot ditt naturlige instinkt og redselen over tid, så kan du bli helt kvitt fobien. Det finnes også digitale hjelpemidler der du trygt i sofaen kan starte med å utsette deg for bilder av edderkopper, og gradvis avdramatisere og dempe reaksjonen din.

Hvis du ikke lykkes med å bli kvitt edderkoppskrekken på egen hånd, så finnes det profesjonelle behandlinger gjennom kognitiv adferdsterapi (KAT) tilgjengelig.

 

Slik begrenser du edderkopper

Enkleste måten å holde edderkoppbestanden nede på er å bekjempe byttet deres - dvs. insekter og skadedyr. Inntil dette er gjort, er det smartest å la edderkoppene få samarbeide i den kampen.

Hvis man vil holde edderkopper unna visse områder eller rom, så kan man utnytte at de er sensitive mot eller ikke liker:

 

Eteriske oljer

Flyktige oljer som rødsederolje mislikes av edderkoppen og andre mindre insekter.

Limfeller

Edderkoppen setter seg rett og slett fast i en limfilm når den skal passere stedet der fellen er plassert. 

Lydskremmer

Som museskremmere sender lydskremmer ut en avskrekkende lyd for edderkopper.

Insektspray

Spray mot f.eks. maur og andre krypende insekter har også virkning mot edderkopper. 

Det er også viktig å holde rent, dvs. støvsuge opp edderkoppegg og deres nett dersom man vil bli kvitt edderkoppene.

 

Mer fakta om edderkopper

I Norge har vi ca 562 edderkopparter, der vanlig husedderkopp, stor husedderkopp, brun husedderkopp, vindusedderkopp, Zygiella x-notata (en liten hjulspinner), sebraedderkopp og vevkjerring tilhører de aller vanligste.

Edderkoppen har åtte ben og en tydelig fram- og bakkropp - og edderkoppdyr tilhører leddyrene, akkurat som insekter, men er altså ikke insekter i seg.

Silketråden som edderkopper spinner brukes til å bygge fangstnett, klatre, bygge bolig, surre inn bytter, og faktisk også til å fly med i en såkalt ballongflukt. Ballongflukten skjer ved at edderkoppen kaster en tråd opp i luften, som fanges av vinden og tar med seg edderkoppen - som en luftballong. Edderkopper mangler luktesans og hører svært dårlig, men er følsomme for vibrasjoner og kjenner omgivelsene sine via dette. Edderkopper er rovdyr som spiser mange skadedyr - så man skal tenke seg om før man bestemmer seg for å kvitte seg med dem.

Noen av de vanligste edderkoppene i Norge:

Vanlig (liten) husedderkopp er vanlig i våre hjem når høsten kommer, og holder da gjerne til på loftet og i kjelleren. Edderkoppen blir mellom 6 til 10 mm lang og har en kropp som kan påminne litt om en mus i utseende - og kalles derfor iblant for museedderkopp (men er selvsagt mye mindre enn en mus). Vanlig husedderkopp kan bite hvis den blir irritert, men bittet er ikke farlig for mennesker. Husedderkoppene finner vi ofte i våtrom eller i nærheten av avløp - det er imidlertid ikke for at den kom seg inn den veien, men for at den leter etter vann i våre vannfattige hjem. Husedderkoppen har ikke “kommet seg inn” i husene våre, den har sannsynligvis bodd hele sitt liv i våre hus, og vil ikke “bli reddet” eller sluppet ut der den sannsynligvis kommer til å dø.

Stor husedderkopp kan, når den er fullvoksen, få en kroppslengde på opp til 18 mm, med opp til 75 mm fra forbeinspiss til bakbeinspiss. Den store husedderkoppen er rask til edderkopp å være, ca 0,5m per sekund (1,9 km/h). Nettet er uregelmessig og som regel i vinkler og hjørner, både i tak og gulv eller mellom f.eks. skuffer eller i dør- og vindusåpninger. De er sky av seg, og foretrekker deler av huset der vi mennesker ikke er. De kan bite, noe som gir lett rødhet dersom edderkoppen lykkes i å penetrere huden. Men dersom man er allergisk mot veps kan bittet kjennes noe mer. Edderkoppen rømmer heller enn å bite, og biter bare hvis den kjenner seg truet.

Vevkjerringer har lange tynne ben som de bruker til å innhente byttene sine med. De lange benene gjør at den iblant blir forvekslet med det flygende insektet stankelbein (som har 6 ben). Vevkjerringen er nattdyr, og hviler som regel i trestammer eller vegger på dagtid. De når fullvoksen størrelse utover den norske sensommeren.

Hoppeedderkopper blir ca 4 til 7 mm lange, og er som regel mest aktive i solskinn. De bruker sitt svært skarpe syn til å speide utover et solrikt område for å overraske f.eks. en flue med sitt hopp. I dårlig vær spinner denne typen edderkopper gjerne et nett som beskyttelse, og gjemmer seg i et lite passende hulrom. En av våra vanligste hoppeedderkopper er sebraedderkoppen (også kalt harlekinedderkopp), og er lett å kjenne igjen på sin sebrastripete kropp.

Zygiella x-notata kjenner man enkelt igjen på dens nett. Akkurat som andre såkalte hjulspinnere, så spinner den et rundt nett som har tydelige eiker, som på et sykkelhjul - kanskje det mest typiske og avbildede typen av edderkoppnett. Nettet hos Zygiella x-notata mangler imidlertid en sektor øverst, der det istedet løper en signaltråd til edderkoppens gjemmested. Om kvelden og natten når edderkoppen er på jakt, så sitter edderkoppen i midten av nettet. Denne edderkoppen legger eggene sine i hjørner eller kroker, som dekkes av hvite silketråder i en kokong. Kokongen kan iblant være beskyttet av et edderkoppnett.

Vindusedderkoppen spinner et uregelmessig nett over et hull. Dette gjør at edderkoppen gjerne spinner et nett trykt mot et vindu, dette fordi den tror at vinduet er åpning i en mur. Edderkoppen gjemmer seg med tilknytning til nettet, klar til å springe ut når nettet vibrerer. Selve edderkoppen er lys brun med en litt mørkere bakkropp.

Brun husedderkopp, som er en kuleedderkopp, blir 4 til 8 mm og bor gjerne på loftet, i kjelleren eller i uthuset. Edderkoppens kuleformede bakdel er rødbrun og glinser som om det var innfettet. Edderkoppen jakter ved hjelp av et uregelmessig nett med klebrige tråder som strekker seg ned til underlaget - der målet er at krypende insekter og fluer skal sette seg fast.

 

Relaterte produkter
Copyright © 2019 Stick AB
To top